I Kvænangen er oppdrett en stor og viktig næringsaktør. Fra Jøkelfjord Laks AS startet opp i ei campingvogn, til økonomiske utfordringer rundt tusenårsskiftet og salg til en større aktør, har befolkningen i Kvænangen kommune samarbeidet, stilt penger og sine naturressurser til oppdrettsnæringas disposisjon.

  • Dette innlegget er en reaksjon på:

Les også

Fraværende næringspolitikk i Kvænangen

Da Jøkelfjord Laks AS ble solgt var det sjøanlegg, settefiskanlegg og slakteri i Kvænangen. Balansen mellom arbeidsplasser på land og sjø var noenlunde lik. Dette var viktig for næringas legitimitet opp mot den naturbelastningen bruken av sjøarealene utgjør.

Mowi er verdens største oppdrettsselskap. I 2022 leverte de et overskudd på rundt 6 milliarder til sine eiere. Dessverre hadde de ikke råd, eller i alle fall ikke mulighet, til å utbedre slakteriet i Jøkelfjord, og kommunen ble derfor informert torsdag 20. oktober om at mandag 24. oktober går det ut pressemeldingen om nedleggelse av slakteriet.

Ved fjerne slakteriet frigjorde Mowi to sjølokaliteter i Jøkelfjord som ikke har vært i bruk på rundt ti års tid. Dette fordi selskapene ikke kan bruke lokaliteter som er nærmere enn 5km fra et slakteri. Nå er det søkt om å ta i bruk én av disse.

Noenlunde likt med denne prosessen startet arbeidet med ny kystsoneplan i Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy kommuner. Vi har nå sendt ut planprogrammet for ny kystsoneplan på høring. Det vil si at vi arbeider med hvordan våre kystarealer skal benyttes i framtida. Hva er folk, foreninger og næringsliv i Kvænangen best tjent med?

Får MOWI lokaliteten de har søkt på i Jøkelfjord, har de den til evig tid. Derfor sa et enstemmig kommunestyre ved behandling av innspill til kystsoneplanen at vi ikke ønsker at lokaliteter som i dag ikke er i bruk, blir tatt i bruk, før ny kystsoneplan blir vedtatt.

I forlengelse av det har kommunedirektøren, etter avklaringer med formannskapet, iverksatt et såkalt «bygge og deleforbud» etter plan og bygningsloven. Det er kommunens verktøy for å hindre tiltak i påvente av at planer blir oppdatert og i tråd med folkeviljen. Det betyr ikke at det ikke kan legges til rette for oppdrett i Jøkelfjord, men at politikerne har mulighet til å gjøre valg i forbindelse med ny kystsoneplan.

I planarbeidet får politikere og befolkning mulighet til å si om konsekvensen av nedlegging av slakteriet har noe å si for hvordan sjøarealene benyttes. Det er ikke så unaturlig at kommunens prioriteringer endres i tråd med endrede forhold. Alle industriarbeidsplasser på land forsvinner og det er kun sjøaktivitet igjen, som til tross for den fantastiske jobben Mowis ansatte på sjøen gjør, er langt mer omstridt enn arbeidsplasser på land.

Nå skal kystsoneplanen lages. Innbyggerne skal involveres. Mowi skal involveres. Fiskeri skal involveres, osv. Skal vi legge til rette for mer oppdrett? Skal vi frede områder av ulike hensyn? Er tang- og tareproduksjon en framtidsnæring? Vi gleder oss til den videre prosessen som skal skape en god næringspolitikk for våre sjørettede arealer.

Det å utøve politikk og styring registrer vi blir tolket som dårlig næringspolitikk. Vi har en rekke aktører som ønsker ulike tiltak som vindkraftanlegg, mineralutvinningsprosjekter, vannkraft i verna vassdrag og flere oppdrettslokaliteter. Men er det god næringspolitikk å si ja til alt og ikke bedrive noen form for styring? Er det god politikk for oss i Kvænangen?