Les også

Alta-aksjonistene tok feil - elva lever

Naturens topografi resulterer i at Altaelva er en unik lakselv, da nederste del av elva bukter seg gjennom milevis med grusområder i svakt fallende terreng. Dette skaper et utall av helt idelle gyteplasser for en livskraftig laksebestand.

Lengre oppe i elva, et par kilometer nedenfor demninga som ble bygget i 80-årene, utvider elva seg til to vann, Sautso-vannene. Med sin grove grusbunn var dette også helt ideelle gyteplasser, oppfattet som rene spiskammer eller altalaksens fødested. Med plass til utallige gytegroper.

I dag er disse vannene nesten sterile. Og slik har det vært siden byggingen av demningen og oppstarten av kraftverket.

  • Har du fått med deg denne filmen? Se det eventyrlige laksefisket i Altaelva sommeren 1972?

Det første som skjedde, var at da tunellene i forbindelse med demningen, ble skyllet for steinstøv etter sprengningen, tok steinstøvet som ble ført med elvevannet nedover, livet av alt på sin veg de første kilometrene.

Det neste som skjedde var at all vegatasjonen i Virdnejavre, som ble liggende undet vann da demningen ble fyllt opp, trengte mange år for å råtne. I disse årene var elvebunnen i Altaelva dekket av grønske, nesten helt ned til der hvor elva renner ut i sjøen. Denne grønska var døden for alt av lakseyngel og varte i mange år.

Nedenfor demningen fryser det ikke is på elva om vinteren de første kilometrene. Vannet, som renner ut fra bunnen av demningen og gjennom kraftturbinene, har høyere temperatur enn det ville ha hatt dersom elva var naturlig. Dette kan være årsaken til at fødestuene for altalaksen i Sautso-vannene er ødelagt. Grunnen er selvfølgelig at laksebestanden gjennom tusener av år er tilpasset elva i sin naturlige form, og ikke tilpasset ei elv som ikke fryser til om vinteren.

Kraftverket i Sautso er et elvekraftverk. Opprinnelig ble det planlagt å bygge tre kraftverk langs vassdraget, i følge Aschehougs leksikon.

I de opprinnelige planene skull det store vannet på vestsiden av Kautokeino, Storajavvre, demmes opp. Dette kraftverket skulle gi 200 mill.kWh, og plasseres der hvor Cabardasjohcka krysser veien til Kautkeino. Denne utbyggingen ble først skrinlagt, var det blant annet finske myndigheter som protesterte da de aktuelle vassdragene ville berøre også finske områder?

Det neste var Iesjavvre, Finnmarks største innsjø. Den skulle også demmes opp. Kraftverket skulle gi 500 mill. kWh, og ligge i nedenfor bygda Masi.

Det tredje kraftverket skulle ligge i Kista, halvveis nede i den laskeførende delen av elva, mange kilometer nedenfor der hvor demninga i Sautso til slutt ble bygget.

NVE måtte gi opp å bygge ut både Storajavvre og Iesjavvre, blant annet pga protestene i Masi, der bygda med 450 innbyggere skulle legges under vann. Der kom det tidlig et rystende forbud mot å gravlegge døde på bygdas kirkegård, da hele bygde skulle demmes ned.

Med dagens perspektiv ser man vanviddet i de opprinnelige planene til NVE, sett fra alle hold. Spesielt fra det samiske.

I august 1990 var statsminister Gro Harlem Brundtland i Alta i forbindelse med valgkamp. Da kom hun med en oppsiktsvekkende uttalelse: "I dag hadde ikke Altaelva blitt utbygget". Bare ti år etter at de sterkeste protestene mot utbygging fant sted.