Det reises i disse dager et samisk symbolbygg på universitetsområdet i Breiviklia i Tromsø. Det er ifølge uit.no en kopi av gammen til den kjente samiske frontfiguren Elsa Laula Renberg, som gikk i bresjen for samiske rettigheter og organiserte det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Gammen skal brukes til formidling og synliggjøre den samiske tilstedeværelsen på landsdelens største utdanningsinstitusjon.

Den nye gammen erstatter en gamme som ble reist i 1997. Gammen som da ble bygd var tenkt som en samisk samlingsplass, i forlengelsen av det nyopprettede Senter for samiske studier, hvor min far Nils Jernsletten var første styreleder. Min mann Johnny-Leo Jernsletten var handlanger for svenske reindriftssamer, som var hentet inn for å bygge gammen i tråd med den byggeskikk de hadde sett i sin barndom da de flyttet med familiene med reinflokkene fra Sverige til sommerboplassen i Tromsdalen. Bjørketrærne til gammen ble hovedsakelig hentet fra det samme området hvor tuften etter gammen til Nils Thomas og hans familie fortsatt var synlig i terrenget. Min far ble hedret ved at gammen fikk hans samiske navn Juho-Niillas. Min far vokste opp i en gamme i Skiippagurra. Den hadde vinduer, plankedekt gulv og vedovn, men var ellers sparsommelig innredet. I tråd med dette ble gammen på Campus UiT i 1997 bygget med innvendig gulvpanel, vinduer og vedovn. Det var enkle trebenker langs veggene og et bord foran vedovnen. Selv deltok jeg sammen med andre fra samisk studentforening i torvleggingen av gammen. Vi hentet gresstorv fra tomta hvor MH-bygget var under konstruksjon.

Da gammen sto ferdig høsten 1997, fyrte jeg opp vedovnen hver fredag kl. 14, og så var det gratis kaffe for alle samiske studenter, ansatte og andre interesserte. Juho-Nillas goahti ble utover høsten en fast møteplass for det samiske miljøet ved UiT. Etter hvert ble det praktfulle lokalet Árdna bygd, med mulighet for bålfyring innendørs under klimaregulerte forhold. Dermed ble Juho-Niillas goahti stående ubrukt. En gamme som ikke brukes dør, og det ble etter hvert besluttet at forfallet var kommet så langt at det beste var å rive gammen og bygge en ny fra bunnen av. Min far gikk bort i 2011, og hans minne lever videre i det samiske miljøet gjennom hans arbeid for samisk språkforskning og samfunnsutvikling. Det trenges ikke en gamme for at han skal huskes.

Som det fremgår av nyhetssaken publisert på uit.no 24.8.21 ble det nye konseptet at man besluttet å bygge en kopi av Elsa Laulas gamme, som på sørsamisk vil kunne kalles Elsa Laula gåetie. Denne gammen har åpent ildsted, skal dekkes med ris på gulvflaten og er uten vinduer. Konstruksjonen er av en sørsamisk type, med tilhørighet til Elsa Laulas slektsområde på Helgeland. I lys av dette vil det nå være riktig å hedre hennes minne ved å gi gammen hennes navn.

På vegne av Nils Jernslettens etterkommere,

Juho-Nillasa Jorunn

Jorunn Jernsletten

Datter