Min interesse for Pasientreiser har inntil nå dreid seg om få sendt inn et skjema i forbindelse med sykehusbesøk. Enkelt og greit, jeg klarer jo å reise sjøl. Men etter å ha opplevd den behandlingen min nyopererte mor (81) ble utsatt for nylig, måtte jeg google videre:

Pasienteiser er et helseforetak og en del av den medisinske spesialisthelsetjenesten. Foretaket skal til enhver tid følge de gjeldende overordnede politiske mål for helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og helseregisterloven er viktige lover som definerer rammene for virksomheten.

Arbeidsoppgaven denne gangen syntes relativt enkel: Få fraktet nyopererert dame (81) som ikke kan gå sjøl fra UNN Harstad til Tromsdalen. Beskjed fra lege: Sitt med foten høyt. Beskjed fra UNN: Det er bestilt maxitaxi fra Harstad sykehus kl 1500, reise sammen med nyoperert dame (90+) som skal til indre Troms. Min mor tenker at maxitaxi blir bra, da kan ho få en fin tur med foten så høyt ho bare vil.

Kl 1615, blir jeg oppringt av min mor som sier: Vi to som ikke kan gå, har sittet her i yttergangen alene i over en time, men ingen taxi er å se. Jeg ringer avdelingen, de er på pletten og tar pasientene opp til avdelingen og steller fint med dem. To timer senere vet de fortsatt ikke når de blir henta, men de er utskrevet, så noen seng kan de jo ikke få. Jeg tror det foregår mye i kulissene, der sykepleier bruker mye av sin pasienttid til å prøve å få Pasienteiser til å skaffe transport og få damene hjem.

Helseforetaket Pasientreiser er ikke til svars etter kl 1600, så jeg ringer en av deres eiere, Helse Nord, representert ved UNN. Jeg får da vite at det er Boreal som har anbudet for syketransport, og jeg får et nummer å ringe. At det er NorgesTaxi sitt sentralbord jeg kommer til, skulle jeg ikke bry meg om, sjøl om jeg likevel stusser. Hva er dette for noe?

Omsider får jeg nummeret til sjåføren som skal hente damene. Han kan fortelle at han starta å kjøre fra Tromsø kl 1400 med passasjerer til sørfylket, altså omtrent samtidig som de to nyopererte damene ble plassert i yttergangen på UNN. Turen til Harstad tar normalt drøye 4 timer med bil. Han hadde like i forveien fått vite at han skulle ha med seg passasjerer på hjemturen, og sto derfor i Kanebogen. På lading.

Jeg fikk nesten kortslutning, men nok om det. Han var nok fortvila han og. Noen maxitaxi var det ikke snakk om, men en elektrisk folkevogn. Hvor skal jeg gjøre av foten, tenkte ho Mor, men var så sliten at ho ikkje brydde seg. Ho ville bare hjem.

Mamma var hjemme i Tromsdalen klokka halv to, etter en helt nødvendig ladestopp på iskalde Buktamoen, der ho på grunn av sin tilstand måtte vente i bilen. Ho sa det gikk greit, men at det var litt kaldt i bilen. Kanskje manglende kupevarme hadde noe med lading og sikkerhet å gjøre.

Klokka halv to, nesten tolv timer etter at ho var blitt gjort klar for turen hjem, ankom ho Tromsdalen, sliten og litt fortvila, men først og fremst lettet over at turen endelig var over. Dagen etterpå sa ho at det var lang tur, men at det var en veldig trivelig sjåfør.

Mitt spørsmål går til helseforetaket Pasientreiser: Når bestilt transport som skulle vært klar klokka 1500 i en by som Harstad ikke dukker opp, hvordan løser man det? Hvorfor setter man ikke eldre, nyopererte pasienter i fokus, innser tabben og bare bestiller ny transport fra Harstad Taxi, gjerne en bil med motor. Å la de sitte å vente fem timer på en elektrisk bil fra Tromsø som må lades minst tre ganger, er egentlig litt komisk. Min mor syntes ikke det var det spor morsomt, selv om jeg sa «nå må du ikke være kjerringa mot strømmen, husk at dokker to slo et slag for miljøet».

Men egentlig tror jeg de som står bak disse sentrale vedtakene og anbudene i miljøets tjeneste, som også skal gjelde vinterstid her nord, ikke kan være riktig jorda, alltid. Her snakker vi muligens om en god, gammeldags kortslutning.

Hva tenker helseforetaket? Og hva tenker folket? Jeg har en liten anelse om at det er flere sårbare pasienter som har slike vonde opplevelser med Pasientreiser. Bestillingsregler eller pasientrettighetsregler hva triumfer hva?

Jeg googler videre: Pasientreiser ble av helseforetakene etablert i 2009. Samtidig hadde duoen Thomas og Harald stor suksess på TV med innslagene «Thomas og Harald gjør ting de ikke kan». Ble man inspirert av dette og startet «Helseforetak gjør ting de ikke kan»?

Men, spøk til side, la det være helt klart: Både min mor og jeg heier på miljøet. Sikkert den fortvilte sjåføren og.