Siden olje- og gassindustrien står for store deler av Norges klimagassutslipp, regnes det som viktig å utvikle teknologi og systemer som bidrar til å redusere utslipp.

Et av forslagene er elektrifisering av den norske sokkelen. Det innebærer at all forsyning av kraft til olje- og gassfeltene må komme fra kraft på land. Det samme vil for eksempel gjelde gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest.

Dette er regnet som det viktigste tiltaket for å kutte norske utslipp av klimagasser og innfri Paris-avtalens målsettinger innen 2030.

Men tilførsel av kraft fra land krever store investeringer, og prisen blir skyhøy. Det vil i stor grad påvirke strømregningen til befolkningen. Det har allerede Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) slått fast som et faktum. Også næringslivet vil bli rammet. Elektrifisering av sokkelen vil gå på bekostning av tilgangen på fornybar energi som trengs til industrietableringer på land.

En samlet norsk olje- og gassnæring har ambisiøse klimamål med elektrifisering som virkemiddel. Statens eget selskap Equinor er aller mest offensive, med planer om nullutslipp fra egen felt og anlegg innen 2050.

Det er forbløffende hvor nølende de norske partiene er i møtet med dette. Frp og Rødt har riktignok vist en sunn realitetsorientering. Men man må forvente at også de andre partiene lar fornuften råde og avviser det som vil gjøre eksplosive strømpriser enda høyere for husholdningene.

Regningen vil ende opp hos vanlige folk, som har bekymringer nok for tiden. Og det er et politisk ansvar å lytte til folks uro.

Den pågående strømkrisen kan ikke bare løses med å bruke de ekstra pengene staten tjener på salg av vannkraft som en slags avlat, slik enkelte later til å tro. Krisen må også brukes til å stanse hastige klimatiltak som gjør hverdagen enda vanskeligere for mennesker over hele landet.

Europa skriker etter norsk vannkraft for å få ned sine egne utslipp. Vi har bygd nye kabler til England og Tyskland. Det er en av årsakene til at strømprisene får et varig høyt nivå.

Dersom regjeringen på toppen av dette skal sende vannkraften i nye kraftkabler til oljenæringen på sokkelen, i tillegg til å la skattebetalerne subsidiere ulønnsom vindkraft, vil det være totalt uansvarlig politikk.

Planene om å bruke enorme mengder strøm til å elektrifisere olje- og gassfeltene på norsk sokkel bør legges bort en gang for alle. Den pågående strømkrisen er en nyttig påminnelse om hvor galt idealistisk politikk kan føre av sted.