Både lokalt og sentralt rotes det voldsomt med fellesgodet el-kraft.

Det lokale eierskapet til kraftselskapene er bortimot smuldret bort.Alt skulle bli så mye bedre med større, sammenslåtte selskap. Engstelse for knappe midler til fornying av kraftlinjer synes å ha vært en slags drivkraft for sammenslåing. – Riktig nok blir fellessummen ved sammenslåing større, men samtidig blir det flere linjer å dele på. Man har fått nye ledere med svak eller manglende lokal kunnskap. Bare tiden og erfaring vil kunne vise om lokale politikere har lurt både seg sjøl og strømkundene.

Sør i landet er strømprisen blitt vanvittig høy, og i nord latterlig billig. Regjeringen, andre sentrale politikere, NVE og «strømanalytikere» har prøvd å forklare forbrukerne, husholdninger og bedrifter, om årsaken. Det er kommet en serie til dels motstridende utsagn, blant annet høy gass- og oljepris, krigen Ukraina og nedlagte atomkraftverk i Tyskland.

Faktum er at lille Norge, med snart tømte vannmagasin i sør, har eksportert mer kraft enn det finns produksjon og dekning for. Nå synes endelig landets regjeringssjef å ha skiftet mening og kommet på den gode idé at vi ikke kan selge noe vi ikke har!

Endret strategi

Om man forstår det rett, heter det: Fyllingen av vannmagasinene må opp, og eksporten bremses til så lenge. Det er stikk motsatt av det man har fått med seg av tidligere uttalelser, men for så vidt sammenfallende med uttalelser fra Høyre.

De såkalte kraftkommuner og den norske stat har hanket inn enorme summer på utenlandskabler, gass og olje, for så å subsidiere den helt unødvendige og konstruerte høye strømprisen med en brøkdel av innkomsten. Det er snakk om milliarder. Løsningen skal være statlige subsidier til husholdninger, spesielt til de som har minst å rutte med. I tillegg videre hjelp til små og mellomstore bedrifter «som sliter».

Tungrodd ordning

For alminnelig praktiske, dødelige, mennesker ser dette ut til å bli svært tungrodd. For at det skal kunne bli noenlunde rettferdig må det til en ny hær av byråkrater. (Men klart det blir arbeidsplasser – som man ikke har kompetent folk til fylle.) Alt sammen synes surret inn i et EU-byråkrati som bestemmer hva vi har lov til og ikke lov til.

Det må trolig kunne gjøres på en annen og enklere måte. Forbrukerne bør ikke betale mer for strømmen enn det koster å produsere pluss et normalt påslag – akkurat som for andre varer. På den måten vil prisen på el-kraft i hele landet bli på mye under én krone. Det bør bli prisen alle kundene skal betale.

Slik har det vært historisk, og før blant andre analytikerne og NVE kom inn i bildet. Politikerne må nå ta tilbake makta over el-krafta, slik det var i tiden før alle utenlandskablene, gassen og oljen – og før Fanden og han oldemor kom inn i bildet med Putin og den djevelske krigen hans.

Rasjonering og sparing

Det uttrykkes engstelse for at med en slik fast pris vil behovet og forbruket øke, slik at det måtte innføres rasjonering. Ja, og hva så? Folk som har levd ei stund kjenner til at husholdningene for ikke alt for lenge siden bestilte/kjøpte den strømmen man antok å ha bruk for, mens ei vippe sørger for å koblet ut strømmen ved overforbruk. (Så måtte man rundt og slå av unødvendig bruk, for å få strømmen tilbake.)

Strømsparing og rasjonering vil før eller siden igjen bli nødvendig, også i Norge. For bedrifter ville ei ordning med en form for rasjonering være på sin plass, og også direkte håndterlig av kraftselskapene. Langt rimeligere og enklere enn ordningene man nå er i ferd med å stelle i stand.

Det ville enkelt kunne fortelle både myndigheter, NVE og kraftprodusenter hva landet har av kraftoverskudd til eksport, da til den pris markedet er villig til betale, skaffe valuta til landet, men uten at husholdningene og bedriftene måtte leve på konstruerte subsidier og ekkelt fattigdomsstempel.

Billig kraft vår fordel

Rimelig kraft er faktisk en av få fordeler for landet vårt. All den kraft man er i stand til å benytte i egne bedrifter vil med få unntak (eksempelvis produksjon av kryptovaluta) være pluss, uansett landsdel. Gass- og olje-produksjon må, om menneskeheten skal kunne overleve, nokså omgående ta slutt.

Overskuddskraft bør kunne selges til Europa til den pris som tilbys. Det ville i alle fall være til god hjelp. Alle norske bedrifter, store som små, med fornuftige, lønnsomme produkt, må få den samme strømprisen slik det var før.

Gammelt nytt

På denne enkle måten ville man fri sentrale politikere fra oppgaven å spille rollen som snille tanter og onkler som subsidierer hele befolkning med folkets egne verdier. – Det er på tide å tenke nytt – eller helst gammelt nytt…