E-tjenesten preges i dag av hemmelighold, arroganse, feighet og inkompetanse. Det er denne giftige kombinasjonen som førte Frode Berg til langvarig fengsling i Russland, og som også skapte store menneskelige og økonomiske problemer for Ølen Betong i Murmansk.

Kritikken mot E-tjenesten er sterk. Stortingets EOS-utvalg uttalte at feilene som etterretningstjenesten gjorde da de sendte Frode Berg inn i Russland, må karakteriseres som svært samfunnsskadelig og sterkt kritikkverdig.

E-tjenesten har et viktig mandat på nasjonens vegne. Virksomheten er både nødvendig og lovlig. Det ligger også i sakens kjerne at etterretningsvirksomhet må være skjermet av hemmelighold.

En slik skjerming av innsyn stiller imidlertid ekstra krav til profesjonalitet dersom en hemmelig tjeneste skal oppnå tillit utover sin egen krets. Det forventes at en hemmelig tjeneste på alle nivå rekrutterer sine medarbeidere innen det tilgjengelige toppsjiktet med hensyn til faglig kompetanse og personlige egenskaper.

Dessverre har e-tjenesten i senere år tappet ned sin tillitskonto ved å legge for dagen sterkt kritikkverdige arbeidsmetoder preget av betydelig inkompetanse.

Sett fra utsiden kan det synes som om selektert rekruttering er blitt erstattet med «kjennskap og vennskap».

Skjerming og hemmelighold skaper rom for å utvikle arroganse og faglig sløvhet. En slik utvikling forsterkes når verken den hemmelige tjenesten eller dens ansatte stilles til ansvar for åpenbare feiltrinn som rammer egne borgere, personlig eller økonomisk. Dette er godt dokumentert både i Frode Berg-saken og tilfellet med Ølen Betong.

I slike tilfeller oppfattes det som feighet når en offentlig skadevolder, til tross for påvist objektivt ansvar, opportunt gjemmer seg bak et skall av hemmelighet.

Så lenge e-tjenesten sender sine egne, diplomater eller sertifiserte avtalepartnere på utenlandsoppdrag, er det for så vidt en grei sak. Da foreligger det normalt klare ansvarsforhold og kanskje også et direkte arbeidsgiveransvar.

Problemene oppstår nå e-tjenesten forsøker å rekruttere egne borgere til utenlandsoppdrag uten noen form for sikkerhetsnett. I verste fall gis det verken adekvat informasjon om risiko eller opplæring. Bruk av press og oppfordring til idealistisk innsats er heller ikke ukjent.

Med denne form for modus operandi representerer e-tjenesten en betydelig trussel for egne borgere. Dette står i sterk kontrast til e-tjenestens primæroppgave.

E-tjenesten trenger åpenbart både intern opprydding og faglig oppgradering. Opplæring i risikoanalyse og evne til å skille mellom ulike grader av viktighet bør stå på timeplanen.

Integritet er også viktig. Faglig nivå må ikke senkes til enkle løsninger på grunn av ytre press, selv ikke når det kommer fra alliert hold innen NATO.

Dersom jeg i dag hadde ledet en norsk bedrift i Russland, ville jeg ha truffet forebyggende tiltak til beskyttelse mot norske hemmelige tjenester. Blant annet ville alle ansatte kunne lese følgende instruks i bedriftens regelverk: «Ansatte som er blitt kontaktet av norsk etterretnings- eller sikkerhetstjeneste, plikter å informere ledelsen om dette snarest mulig. Denne interne varslingen er viktig slik at vi kan forebygge uheldige situasjoner for ansatte og virksomheten vår».

Dersom det hadde blitt rapportert om slike framstøt, ville jeg raskt ha informert stedlig sikkerhetsmyndighet om dette. Parallellen finner vi i vårt forhold til den norske skatteetaten: Hvis du har noe å skjule, er det lurt å kontakte skatteetaten før etaten kontakter deg.

Referanser: