Høyrepolitiker A. B. Figenschau deler sin frustrasjon over boligmarkedet i Tromsø, i begge aviser: «Alle skal ha råd til å bo og å leve i Tromsø», - er hennes parole. Statistikk viser nemlig at en person med årsinntekt på kr. 600 000 bare har råd til 14 % av boligene som er til salgs i Tromsø anno 2022. Hva så med «den store hop» som bare har kr.300 000 i årsinntekt?? Det blir ikke rare boligen på de som er i denne inntektsgruppen. Særlig ikke etter at de ble slutt med ute-dass i både Grønnegata og Vestergata, slik det var i min barndom og ungdom!

Det forundrer meg også at det er en høyrepolitiker som fremmer dette. Er ikke «alle» enige om at det er markedet som bestemmer? Er ikke «alle» enige om at det har vært «en fin tur» disse siste 30 årene? Figenschau selv innrømmer åpent og ærlig at joda, «man» har da tjent penger! Så hvorfor «change a winning team»? Markedet vil selv ubønnhørlig «ordne opp». Når bare boligene blir «dyre nok» så begynner folk å flytte fra Tromsø, - det blir flere og flere ledige boliger, og prisene begynner å gå ned. Ubønnhørlig!! Beklager kjære lesere, jeg bare måtte ta kortversjonen av salige Adam Smiths «klassiske kapitalisme».

En annen ting som lenge har forundret meg er den store forskjell som i lang tid har eksistert mellom landareal på Tromsøya og landareal på Kvaløya. I min barndom lå «byen» på østsiden av Tromsøya. På vestsiden var det om sommeren sammenhengende høyhesje, fra «han Steen på Sandnes» til «han Tøllefsen på Hansmark». Nord på Langnes var det ei «gleppa» mellom hesjene så biler og busser kunne komme fram til fergeleiet. Nord i Hamna lå ei lita bygd der rutebåten som kom inn Kvalsundet «svingte innom.»

Men så kom omslaget. Mens det fremdeles var strenge restriksjoner for bygging og utvikling på Kvaløysida av sundet, så forsvant hesjene på Tromsøysida. Tromsøya opplevde en byggeboom ingen kunne tenkt seg, fordi lover og regler ble tillempet akkurat det. Bare ett lite eksempel: En hustomt på Kvaløysida var endelig blitt godkjent, - etter år med søking og avslag. Hushjørnene skulle bestemmes og en hyggelig mann fra kommunen dukket opp. Med seg hadde han landmålerutstyr med kikkert på stativ og andre remedier. Var det Roald Amundsen på sin vei mot Sydpolen? Nei, kjære lesere. Nå skulle det bestemmes om huset ble stående i riktig avstand fra sjøen/flomålet (!00 meter) Flytter man seg lenger opp fra denne hustomten, så ser man over til vestsiden av Tromsøya og den berømte og beryktede «Monsterblokka». Den står med muren i «flomålet». Hvor befant landmåleren seg da disse «hushjørnene» ble bestemt?

Bibelen har noen ord om å se «bjelken i sitt eget øye», og jeg vil tilføye «med elle uten landmålekikkert.»