Gå til sidens hovedinnhold

Du skal ikke lyve, Ropstad.

Sannelig klarte ikke Kjell Ingolf Ropstad å treffe blink på det første budet for et langt politisk liv i Norge: Du skal ikke jukse med skatt. Her bærer vi nemlig hverandres byrder.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det finnes knapt større synd i Norge enn skatteunndragelse. Og det finnes knapt større synd i Bibelen enn løgn. Nå er KrF-lederen, og barne- og familieministeren Kjell Ingolf Ropstad på tynn is på begge fronter.

Først fikk Ropstad mye trøbbel for sin pendlerbolig i Oslo som Stortinget betalte for. Han meldte at han bodde hjemme hos mor og far på gutterommet i Agder, selv om han godt visste at han ikke gjorde det. Når han så fikk gratis bolig fra fellesskapet, leide han ut sin egen bolig på Lillestrøm.

Der lurte han seg unna de verste konsekvensene ved å si at Stortingets regelverk var utydelig. Men å betale tilbake det han urettmessig har fått gratis, kom ikke på tale.

Nå er vi på andre verset. For det er alltid et annet vers når slike saker begynner å rulles opp. For sannelig har barne- og familieministeren tatt seg til rette med statsrådboligen også.

Sakens kjerne, ifølge Aftenposten, er at Statsministerens kontor ba Ropstad skrive om han hadde utgifter i forbindelse med bolig på hjemstedet eller ikke.

I 2019 svarte Ropstad nei. Da fikk han en skatteregning på 140.000 kroner. For første gang på ti år måtte han betale skatt av denne fordelen.

For å slippe denne utgiften, avtalte Ropstad med sine foreldre - som han altså meget godt visste at han ikke bodde hos - at han skulle føre opp utgifter de hadde med sitt eget hus som sine egne utgifter.

De sendte altså en oversikt over egne utgifter til statsråden, som Ropstad bokførte som egne, men aldri betalte til foreldrene. Slik fikk han beholde 175.000 kroner som felleskassa skulle ha fått i 2020.

“Innrømmer grep for å spare skatt på pendlerboligen” er nytale skrevet av en kommunikasjonsrådgiver. Skatteplanlegging, heter det også på fint i Dagens Næringslivs spalter.

Juks, kaller nok kvinnen i gata det. Og la oss være ærlig: for deg og meg så hadde også Skatteetaten kalt det for noe helt annet.

Akkurat som man ikke driver på med sykepengerplanlegging, arbeidsledighetstrygdplanlegging og arbeidsavklaringspengerplanlegging - så skal man ikke drive på med skatteplanlegging.

Hadde jeg gått til Skatteetaten med 175.000 kalde norske kroner utestående, som avisa avslørte at jeg hadde “skatteplanlagt” til meg, så vet vi jo alle hva som hadde skjedd.

“Jeg er lei meg og beklager.” hadde trolig ikke holdt, uansett hvor hyggelig saksbehandler jeg møtte på.

Sentralstyremedlem i KrF Randi Walderhaug Frisvoll kaller hele saken for en gråsonetilfelle, misforståelse og heksejakt på Ropstad.

For det første: Ropstad er en representant for folket. Folket har ansatt ham til jobben. Folket har også all anledning til å granske ham også.

For det andre: Det er mennesker i dette landet som nylig ble feilaktig dømt for svindel av arbeidsavklaringspenger. De fikk livene sine ødelagt og satt urettmessig i fengsel. Dem kan vi heller spørre om heksejakt.

Ressurssterke statsråder, som er friske og oppegående maktpersoner, med alskens rådgivere til disposisjon, kan påberope seg heksejakt i ytterst få anledninger.

Det er mulig skatteopplegget rundt statsrådbolig ble dårlig kommunisert til Ropstad. Men Ropstad visste meget godt at hans foreldre og deres hus ikke hadde noe med hans personlige skattekrav å gjøre.

Under dagens pressekonferanse dytter han Statsministerens kontor og Skatteetaten foran seg. Det spørs hvor lenge han får lov å fortsette å gjøre det.

Det er lite trolig at SMK bad ham om å kreve inn faktura fra sin egen mor og far på å dekke kostnader til en bolig som han sannelig ikke bodde i.

Det som skjedde her er at Kjell Ingolf Ropstad lot med overlegg folket han representerer betale skatten for seg. For det er det skatteplanlegging betyr - du lar oss andre dekke inn underskuddet.

Kjell Ingolf Ropstad bør grave dypere i høystakken for å finne nåla til sitt moralske kompass. Og han gjør lurt i å huske at man ikke kan tjene to herrer når man er ansatt av det norske folket.

Kommentarer til denne saken