Gå til sidens hovedinnhold

Drivstoffsjokk på budsjettet

Det er få overraskelser i det siste statsbudsjettet fra Solberg-regjeringa, sett med nordnorske øyne. Noen floker er der likevel for Større-regjeringa å nøste opp i. CO₂-avgiften er en av dem.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Statsbudsjettene som presenteres før regjeringsskiftene er i beste fall veiledende dokumenter. Budsjettet til Solberg-regjeringa blir ikke vedtatt i sin helhet av flertallet på Stortinget. Endringer vil komme, men hvor mye Ap og Sp får endret i de kommende ukene er uvisst.

Det vil bli knallharde prioriteringer om hva som skal inkluderes i den påtroppende regjeringens tilleggsproposisjon. En mengde aktører har allerede ytret krav og forventninger.

Det er ikke i de store institusjonelle bevilgningene og kuttene at folk flest kjenner direkte konsekvenser av et statsbudsjett.

Det er i direkte avgifter - og CO₂-avgiften er en avgift som engasjerer voldsomt. Forslaget i statsbudsjettet er å øke denne avgiften med 28 prosent. I tillegg foreslås en stadig økning i årene frem mot 2030. I et langtidsperspektiv vil det føre til drivstoffpriser per liter som er fem til seks kroner høyere enn i dag.

Det er trolig at en Ap/Sp regjering vil prioritere å endre dette forslaget i en tilleggsproposisjon.

Distriktene i Nord-Norge, der Senterpartiet har fått stor oppslutning ved valget, vil forvente en differensiering av CO₂-avgiften.

Sp har lenge vært kritisk til økningen i CO₂-avgiften og anser den som distriktsfiendtlig. Ap har støttet en økning i avgiften, slik som de fleste andre partiene på Stortinget, men ønsker altså en differensiering.

Dette er en utgift som treffer folk rett i lommeboka, og velgere i nordnorske distriktskommuner som har avgitt stemme til Sp vil ha forventninger om at avgiften tilpasses deres utfordringer. Kollektivtransport er ikke et reelt valg for mange.

Etter NAFs beregning bør 35 nordnorske kommuner slippe denne økningen.

Samtidig vil mindretallsregjeringen til Støre møte en utfordring i forhandlingene i Stortinget, der de ønsker å søke flertall sammen med SV. Det er mulig at dette blir den første lakmustesten for mindretallsregjeringens evne til å forhandle seg frem til gode løsninger.

En økning i CO₂-avgiftene de neste årene er nødvendig for at Norge skal nå sine klimamål og innfri internasjonale forpliktelser. Men slike langsiktige tiltak må være geografisk rettferdige.

SV gikk til valg på at inntekter fra CO₂-avgiften burde fordeles for å kompensere sosiale eller geografiske ujevnheter. Det burde være mulig for dem å støtte en proposisjon som differensierer avgiften.

Kommentarer til denne saken