Robek? Må Tromsø kommune dit for å få orden på økonomien? Går det an å melde seg inn frivillig?

Det er dessverre lett å harselere med kommunens økonomistyring nå om dagen. Spesielt etter å ha lest den drepende revisor-rapporten fra KomRev Nord som kom forleden. I etterkant av Nordlys sine avsløringer om økonomiske misligheter i «Dreis», bestilte kommunedirektøren en utvidet kostnadskontroll av hele seksjonen for oppfølgingstjenester.

Det er grunn til å frykte at denne rapporten beskriver tilstanden også i andre deler av avdeling for helse og omsorg, ikke fordi det foregår noe mistenkelig eller ulovlig som i «Dreis», men fordi rapporten avslører en utrolig mangel på rutiner og kontroll.

«Vi vil også legge til at budsjettene normalt sett er viktige ledelsesverktøy, men vår erfaring er at for Tromsø kommune er dette ikke tilfelle».

Du tror det ikke før du ser det, men dette står svart på hvitt i dokumentet fra revisorene.

Det har jo for så vidt vært en berettiget mistanke lenge, men i en organisasjon som i mange år har slitt med gigantisk overforbruk, er det et ufattelig faktum likevel.

Rapporten tegner videre et skandaløst bilde av tiltak som skulle være kostnadsbesparende i seksjonen for oppfølgingstjenester. Et dagsenter som skulle redusere kostnadene med hele 60 millioner er ikke tatt i bruk og er i stedet blitt et fordyrende element. Et bemanningskontor som skulle effektivisere og koordinere, sparer ikke kommunen for ei eneste krone, men har endt opp med å koste 16 millioner ekstra i året.

Det blir ikke noe bedre når vi leser at de ansatte selv jobbet ut flere forslag til besparelser, bare for å oppleve at ledelsen ikke ville gjennomføre dem. Et trettitalls administrativt ansatte brukte mange arbeidstimer på disse prosessene, som ikke har endt opp med ett eneste gjennomført tiltak.

Det skjer i ei avdeling hvor kommunen selv beskriver forholdet slik:

«Dersom vi ikke lykkes med omstillingsarbeidet, vil helse og omsorg starte året med <i>daglig </i>å bruke <i>800 000 kroner</i> <i>mer</i> enn vedtatt budsjettramme tilsier.»

Det er budskapet i justert økonomiplan 2020-2023.

Så setter man sin lit til nye koster. Nyvalgt ordfører Gunnar Wilhelmsen er en mann som har bevist at han skjønner seg på penger og vet forskjellen på debet og kredit. Etter bare hundre dager i stolen på rådhuset, er det han som må svare for konsekvensene av en politisk strutsekultur som har foregått i ti-femten år.

I årevis har overforbruk vært en konstant hodepine, men sparetiltakene blir det ingen ting av. Politikerne gjør sine vedtak, jovisst, men det nytter lite. For tiltakene ryker unna for unna når osen fra fakkeltogene utenfor rådhuset brer seg. Da sender politikerne gjerne saken tilbake til administrasjonen. Som om den kan trylle fram penger.

Manglende mot til å stå i den politiske stormen, en budsjett-ukultur som sitter i veggene, som i Seksjon for oppfølgingstjenester, og liten eller ingen kontroll over forbruket: unnlatelsessyndene florerer. Og de drar med seg bråk, misnøye og uro. Det kan gjøre Nord-Norges største by mindre attraktiv. Risikoen er høy for at Tromsø pådrar seg dårlig rykte og omdømme.

Ingen ønsker Tromsø kommune inn i Robek (Register om betinget godkjenning og kontroll). Da er kommunen i praksis satt under administrasjon av staten, og må søke fylkesmannen om å få lov til å bruke egne penger. Men hvis dette økonomirotet får fortsette, er det fare for at vi ender nettopp der.