Etteretningsorganisasjoner verden over følger nå dramaet som utspiller seg på slettelandet i Ukraina. Det samme gjør vestlige militære ledere som nå får en sjelden anledning til å kikke russerne i kortene. Det de ser forundrer dem. Den russiske krigsmaskinen fremstår mer og mer som en papirtiger. De klarer i liten grad å utnytte overlegenheten til å oppnå målene på bakken.

Bildene av fillete ukrainske heimevernssoldater som jager russiske tropper og tillintetgjør stridsvogner og rakettbatterier går verden rundt. Det samme gjør filmsnutter av ukrainske bønder med grønne John Deere-traktorer som sleper rundt på forlatte russiske stridsvogner.

Det var et militært vågestykke av de sjeldne, da den russiske krigsmakten krysset grensa til Ukraina natten til 25.februar. Plan A var å gjennomføre et raskt kuppartet angrep mot hovedstaden Kyiv, for å sette landets regjering ut av spill. Plan A havarerte. De hadde åpenbart ingen plan B.

Standard militær doktrine for angrep mot en motstander som har moderne forsvarsstyrker er en kompleks militær operasjon, der man går systematisk frem for å sette forsvarssystemene ut av spill.

Det starter gjerne med omfattende flyangrep og bruk av kryssermissiler mot flyplasser, radaranlegg, kommunikasjonssentraler og andre militære installasjoner. Slike operasjoner er komplekse, og må være godt planlagt.

Under den første Irak-krigen, Desert Storm, fløy de allierte 116.000 flytokt før landstyrkene satte seg i bevegelse. Landkrigen var over på 100 timer. To uker ut i Ukraina-konflikten har russerne ennå ikke klart å etablere luftherredømme over innsatsområdet. Bakkestyrkene fortsatt daglig angrepet fra luften, av ukrainske kampfly og tyrkiskproduserte droner. Russiske fly blir skutt ned.

The Royal United Services Institute er en av de mange internasjonale «tenketankene» som nå analyserer de russiske styrkenes innsats i Ukraina. I en nylig publisert artikkel skriver forsker Justin Bronk at fiaskoen til de russiske luftstyrkene trolig skyldes manglende kompetanse på å gjennomføre komplekse flyoperasjoner med store luftstyrker. Han peker også på at treningsnivået til russiske piloter er lavt.

Det svikter ikke bare i luften. Logistikken, forsyningene, har vært katastrofalt dårlig. Det er heller ikke rapportert om suksess-operasjoner gjennomført av de russiske spesialstyrkene, men tvert om flere hendelser der slike elite-styrker er nedkjempet av lokale helter.

Samband er sentralnervesystemet i en hær, og avgjørende for å kunne kontrollere egne styrkers fremmarsj. Flere rapporter forteller om avdelinger utstyrt med tredjerangs radiosett, der man har nødt til å bruke mobiltelefoner for å formidle ordrer og rapporter.

Russland ser ut til å være ute av stand til å kunne hevde seg i en moderne konvensjonell krig, slik den ville artet seg i møte med Nato-styrker. Treningsnivået holder ikke mål, heller ikke kompetansen eller evnen til å lede et større felttog. Nøkkelkomponenter i arsenalet er av dårlig kvalitet. Summen av disse svakhetene er også en viktig forklaring på at man har åpenbare problemer med stridsmoralen.

Russerne har prøvd seg på noe de ikke kan. Nå omstiller de til "basic". Plan B er tung og metodisk bruk av overlegen ildkraft som eter opp kvartal etter kvartal i byene de inntar. I stedet for målrettede og «smarte» anslag mot militære mål, vil de bruke artilleri til å knuse seg frem på bred front med ufattelige sivile lidelser som resultat.

Hele den styrken som ble oppmarsjert langs grensa er nå satt inn i felttoget. Det betyr at russerne mangler reserver til å handtere problemer og utnytte muligheter. De har ikke mer å ta av. Russlands bakkestyrker består av rundt 350.000 soldater. Mer enn halvparten er i bruk i Ukraina. De øvrige trengs for å sikre atomvåpen og andre vitale interesser inne på russisk territorium.

Styrkene har nå vært i kamp i mer enn to uker. De har levd under feltmessigeforhold i snø og sludd, og måttet tåle store tap. De fleste er enige om at den russiske krigsmaskinen vil vinne til slutt, men prisen blir ekstremt høy. Ikke siden Andre verdenskrig har så mange russiske ungdommer kommet hjem fra fronten i kister.

Under Den store fedrelandskrigen aksepterte mødre og fedre tapene av sine kjære som nødvendige ofre. Spørsmålet er om de vil ha den samme toleransen etter Putins «militære spesialoperasjon»