Gå til sidens hovedinnhold

Dobbeltmoral i offentlige anbud

Offentlige etater og foretak i Troms og Finnmark følger ikke statens egne regler for anbud når de kjøper varer og tjenester. Det favoriserer useriøse aktører, mens bedrifter som investerer i miljø og bærekraft mister sin konkurransekraft.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en artikkel i Nordlys (9.3.21) rettes søkelyset mot UNN og Sykehusinnkjøps håndtering av et av landsdelens til nå største, offentlige anbud for rammeavtaler innen malerfaget. Vi har klaget denne anskaffelsesprosessen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa), fordi vi mener anbudet om ny rammeavtale har vært rigget for å gi jobben til et annet, lokalt selskap. Firmaet har hatt dette oppdraget uavbrutt siden 1991. Det har ikke ansatt lærlinger, og bruker i tillegg en underleverandør uten tariffavtale på oppdraget. Etter en mildt sagt merkelig prosess, gav UNN jobben til en aktør som ikke innretter seg etter de strenge krav som Annskaffelsesloven stiller til selskaper som skal konkurrere om offentlige anbud.

UNN-anbudet er dessverre ikke unntaket blant store, offentlige innkjøp i landsdelen vår. Når det offentlige skal vise sin innkjøpsmakt, er gjennomgangsmelodien - med små unntak - få eller ingen krav til miljø eller andre politiske og lovpålagte mål innen miljø og bærekraft. Paradokset er at private håndverksbedrifter, som investerer i bærekraft og ansatte, får svekket sin konkurransekraft i offentlige anbud, fordi de ikke har mulighet til å konkurrere på pris alene.

Sentralt i dette emnet er Parisavtalen (2015), som alle verdens land har sluttet seg til, og som skal sørge for at vi alle bidrar til å begrense klimaendringene. Alle land har laget en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp, og Norge forpliktet seg i fjor til å redusere utslippene med 50-55 prosent innen 2030.

Noen av kravene for å klare dette «grønne skiftet» finner vi igjen i den offentlige Anskaffelsesloven. Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer er pålagt å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremmer klimavennlige løsninger. I lovens forskrift heter det at «..der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent». Her anbefales offentlige innkjøpere blant annet å stille krav til..

· .. leverandørens miljøkompetanse og tidligere erfaring med prosjekter med miljømål.

· .. leverandørens kvalitetssikringsrutiner for å minimere miljøbelastningen.

· .. at leverandøren har en viss andel miljøvennlig maskinpark.

· .. at leverandøren angir de konkrete miljøtiltakene den vil anvende under gjennomføring av kontrakten.

Også FNs 17 mål for bærekraftig utvikling forplikter og påvirker norsk nærings- og arbeidsliv.

Det offentlige Norges daglige innkjøp av varer og tjenester spiller en viktig rolle for å nå disse bærekraftsmålene. Det offentlige er landets desidert største innkjøper av varer og tjenester, med aller størst markedsmakt. Årlig handler statlige innkjøpere varer og tjenester for over 600 milliarder kroner, eller over 15 prosent av Norges Bruttonasjonalprodukt. Ingen aktører er følgelig bedre rustet til å bruke denne markedsmakten for å presse frem ønskede endringer i markedet, og hos sine leverandører.

Som landets største aktør innenfor maling, gulvlegging, mur og flis har vi i Håndverksgruppen, der Schwenke og Sønn er en av eierne, investert betydelige penger og ressurser i å meisle ut og leve etter en stram og tydelig bærekraftstrategi. Hos oss handler bærekraft om å ta vare på hverandre, både innenfor og utenfor selskapet. Vi skal være en engasjert samfunnsaktør, og har ufravikelige krav til ansettelser av lærlinger i alle våre bedrifter. Vi skal forstå og redusere klimapåvirkningene av vår virksomhet, begrense klimaavtrykket og promotere sirkulærøkonomi gjennom å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk.

Vi tror dette skaper konkurransefortrinn for oss, og at vi styrker trygge og gode arbeidsplasser for våre ansatte. Vi stiller tøffe krav til etterlevelse hos våre ansatte, underleverandører og samarbeidspartnere, og forventer at våre oppdragsgivere stille like strenge krav til oss, og til andre som deltar i disse konkurransene.

Når offentlige aktører, slik som UNN, utelukkende velger på lavest mulig pris i sitt anbud, uten i det hele tatt å ta tydelig standpunkt til miljø, bærekraft og arbeidslivskriminalitet, bidrar det offentliges egne innkjøpere til å svekke konkurransekraften til seriøse aktører, og favoriserer de mer useriøse.

UNN og Sykehusinnkjøp er dessverre i godt selskap – eller dårlig, alt ettersom man ser det – med flere andre offentlige innkjøpere. En gjennomgang vi har gjort av nyere anbud fra flere mektige, offentlige byggherrer i landsdelen og nasjonalt, avdekker raskt samme fravær av samfunnsansvar. Her lokalt bør de også få selskap i skammekroken av Universitetet i Tromsø, som i fjor - nær sagt utelukkende - vektla pris i sin toårige rammeavtale for vedlikeholdstjenester for maler-, flis og beleggarbeider på campus. Hos denne hjørnesteinsinstitusjonen, som skal være med å sikre et levedyktig samfunn i vårt arktiske strøk, strakk ikke miljøkravene seg lenger enn til bruk av miljømerkede produkter «..så langt det er mulig» (sitat fra anbudsdokumentet).

For oss, som månedlig deltar i mindre eller store anbudskonkurranser, er dette et stort paradoks. Det finnes forbilledlige unntak i flere kommuner, blant annet i Kristiansand og Trondheim. Tromsø kommune har stilt miljøkrav i slike anbud i snart 10 år.

Et godt og lokalt eksempel er Studentsamskipnaden, som i fjor utlyste en toårig rammeavtale for kjøp av entreprenør- og håndverkstjenester på sine campusbygg i Tromsø, Harstad, Alta, Narvik og Svalbard. Samskipnaden har et strategisk mål om å tilby bærekraftige tjenester til de 16.000 studentene tilknyttet Norges arktiske Universitet, og vektla både ivaretagelse av miljø og sosiale hensyn – i tillegg til økonomi.

Uten engang å være underlagt Loven om offentlige anskaffelser, stilte studentene i sitt anbud blant annet absolutte krav til leverandørenes miljøsertifisering og miljøledelsessystemer (ISO 14001), samt at leverandørene måtte være godkjente oppplæringsbedrifter og samarbeide med NAV eller andre om inkludering av mennesker i arbeidslivet. Disse miljø- og bærekraftskriteriene ble, ifølge studentenes innkjøpskomitè, samlet vektet minst 30 prosent av anbudet, mens pris ble vektlagt cirka 70 prosent.

Dette bør, med andre ord, ikke være så komplisert for offentlige innkjøpere heller. Vi ønsker at flere skal finne inspirasjon hos de som allerede har tatt i bruk de verktøyene som finnes, og stiller strengere krav til oss som leverandører. Mange flinke offentlige innkjøpere gjør dette i dag. Det er ingen grunn til å vente på flere festtaler, og det er tverrpolitisk enighet om at dette er viktig.

Offentlige innkjøpere bærer et stort samfunnsansvar. De bruker av fellesskapets midler, og er forpliktet til å benytte sin innkjøpsmakt til å påvirke samfunnsutviklingen. Det bør de gjøre gjennom en tydeligere vektlegging av kvalifikasjon, kompetanse, miljø og bærekraft i anbudskonkurransene.

Ja, riktig pris innebærer effektiv ressursbruk. Men innovasjon, miljøhensyn og styrking av et trygt og seriøst arbeidsliv er vel så viktig for en bærekraftig fremtid.

Kommentarer til denne saken