Gå til sidens hovedinnhold

Distriktene på flyttefot

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av Victor Norman, ble nedsatt for finne ut om hvorfor folk flytter fra distriktene og inn til storbyene (i første rekke til Oslo og Bergen). Utvalget gir tydelig uttrykk for at folket i distriktene etter hvert blir for gamle til å greie seg sjøl.

Spørsmålet er: Hva kan gjøres? – Ikke så altfor mye, er det korte, lite oppmuntrende svaret utvalget leverte distriktsminister Linda Hofstad Helleland forrige fredag. Fraflyttingsspøkelset har vi vel alle sett snurten av. Det herjer ikke bare i nord, forstår man, men omtrent i alle landdistrikter – også i vest og sør. Det blir bare gamlinger igjen utenom storbyene, og ingen til å hjelpe. Det ville i alle fall bli for dyrt…

20 år igjen

Utkant-Norge har nå 20 år på seg før storbyene må ta seg av og forsørge resten av Norge, får vi vite! Og vi som fram til nå har vært så stolte og glade over å ha et levende Norge fra nord til sør – i motsetning til det nære broderfolk i øst.

I en lederartikkel i regjeringstro, velorienterte Aftenposten, under titelen: «Sentraliseringen vil fortsette», blir det listet opp hva som må til: Hva som er galt og hva som under tvil kan gjøres. Det meste hentet fra utvalgets tilråding.

Man leser blant annet – satsing på infrastruktur: Flyplass-rullebaner, bedre bredbåndsdekning, gratis og bedre fergekapasitet, gratis barnehager, nedskriving av studielån, osv.

Regjeringens egen politikk

Sikkert vel og bra, men utvalget og avisa berører i liten grad, kanskje ikke i det hele tatt: Regjeringens egen politikk med sentralisering og nedbygging i omtrent hele spekteret av statlige og kommunale oppgaver. Og mer planlegges…

Ikke alle i et moderne samfunn kan finne seg oppgaver i tradisjonelle yrker i landdistriktene. Vi har i tillegg et hardt utdanningspress til fordel for teoretiske fag, fra både samfunn og foreldre. Det er først og fremst regjeringens nedskalering og sentralisering av offentlige oppgaver i distriktene som gjør de unges bosetting i bygde-Norge problematisk og mindre attraktiv. For mange velskolerte ungdommer, jenter og gutter, blir det umulig. Derfor flytter ungdommen.

Det bygges i økende grad sentraliserte, svært fine skoler, og den friske ungdommen skoles bort fra heimplassen, ofte etter velmente råd. Framtiden forlater dermed bygdene og småstedene for bare å komme hjem for å besøke sine gamle foreldre til jul og i den herlige sommer. Noen lærer mer om hva datamaskiner kan brukes til – ikke alt til fordel for nasjon og folk. Fusk og fanteri.

Det skal bli billigere for landet på denne måten. Et tankeløst, kostbart, etter hvert lovliggjort eksperiment – et røveri uten sidestykke i landets historie. Regnestykket er feil satt opp – «Yrket skal båten bære.» (gamle sannhetsord). Vi og verden er fortsatt nødt til å leve av maten som produseres på land og sjø – og tryggest er vi når vi vet hvor maten kommer fra. Og verdens befolkning øker.

Hvem betaler hva?

Avgjørende spørsmål: Hvorfra skal midlene hentes når distriktene tømmes og dør, og ingen er i stand til å subsidiere de mange overbetale borgere i storbyene? Selv oljebrønnene og store Oljefondet kan tømmes.

Aktuelt nå er behov for en mer positiv holdning og praktisk forståelse av hva et land er – hvordan, og av hvem det bør styres av.

Demokrati og valg

Vi påberoper oss demokrati – og valg er folkets mulighet til å gi uttrykk for mening. Ved kommunevalg ser man ofte bort fra partier, og stemmer på personer man stoler på, mens ved riksvalg er det mer snakk om egen politisk tilhørighet og nasjonens framtidig. Det er neppe noe parti som i ett og alt stemmer med egen mening og synspunkter. Det gjelder bare å finne det best mulig. Hjemmesitterne har ingenting å klage over.

Kommende Stortingsvalg om et knapt år, er en ny mulighet til å være med på å avgjøre hvem som skal få din tillit til beste for land og folk. Det er nesten for mange partier å velge mellom.

Kommentarer til denne saken