Det skriver Dagens Medisin. Cecilie Daae, direktør for Helse Nord og Hilda Gunlaugsdottir, direktør ved Helgelandssykehuset, er folkeregistrerte i Oslo. Anita Schumacher, direktør for UNN, er folkeregistrert i Holmestrand, og Siri Tau Ursin ved Finnmarsksykehuset er folkeregistrert i Tau i Rogaland.

Det å være nordnorsk, eller fast bosatt i Nord-Norge trenger ikke i seg selv være en kvalifikasjon for en kompetent leder for et foretak i landsdelen.

Direktører som pendler til og fra landsdelen forventes å være fullt i stand til å utvikle gode perspektiver for utfordringer og muligheter her.

Og arbeidslivet i dag er nå engang slikt at det både er mulig og ønskelig med fleksible folk og løsninger, utvida perspektiv og store nasjonale nettverk.

Det er også viktig at det finnes attraktive jobber i nord, som kompetente mennesker fra andre deler av landet er motiverte til å søke på. Selv om de ikke er i posisjon til å flytte permanent til Tromsø, Bodø eller Hammerfest.

Men det er nødvendig å merke seg innvendinga fra UiT- professor Kjell Arne Røvik, i Dagens Medisin. Han sier at det at ingen av helsetoppene i Nord-Norge er bosatt i landsdelen, sender uheldige signaler.

Landsdelen er i ferd med å driftes på nordsjøturnus, nå også på toppnivå i helseforetakene, mener han.

Signaleffekten er en ting. Et annet viktig poeng er at ledelse er mer enn en instrumentell utøvelse av administrative oppgaver.

De største utfordringer oppstår nemlig hvis direktører i nordsjøturnus ikke er med på den daglige lederutviklingen og kulturbyggingen ved institusjonene. Den krever at man ofte er fysisk tilstede, etablerer lokale nettverk, og blir godt kjent med regionale ressurspersoner, som kan videreutvikles med forankring i Nord-Norge.

Et slikt finger på pulsen i en organisasjon, får man ikke via Teams. Det skapes få muligheter for spennende karriereutvikling for engasjerte ansatte via Zoom.

Derfor er det særlig betenkelig at Cecilie Daae, toppsjefen i Helse Nord, enda ikke har fått etablert en rutinemessig tilstedeværelse nordpå selv etter snart to år i lederstolen. Hun anfører pandemi som årsak, noe som er forståelig.

Likevel er det lov å håpe at hun prioriterer økt tilstedeværelse i Nord-Norge fremover.

Det vil sette en uheldig presedens hvis ledelse av det regionale helseforetaket skal drives fra Oslo over lang tid.