Jeg antar at de fleste som leser dette vet hva en Karen er i en sosial media sammenheng. Men for dem som ikke anser en Twitter tilstedeværelse som viktigere enn regulær avføring, kan jeg by på en definisjon.

I følge Wikipedia, og egne observasjoner av mediavokabulæret de siste årene er en Karen en hvit middelklassekvinne som fremstår som selvopptatt, priviligert og kravstor. Uttrykket lever sitt gode liv på nettet, selv om det er kritisert for å være kjønnsdiskriminerende.

Grunnen er at det stadig dukker opp videoer av privilegerte kvinner som er ufine med folk og krever “å snakke med sjefen”.

Den norske utsendingen i denne saken kan absolutt falle under den lite flatterende benevnelsen: Diplomat-Karen. Kvinnen, som ble filmet av overvåkningskameraet på et hotell i Murmansk, leverte en nydelig gavepakke til det russiske propagandamaskineriet.

Tydelig oppkavet sa at hun at hun hater russerne, fordi rommet hennes ikke var rent nok. Det er noe kjefting på videoen, og generelt ubehagelig kundeoppførsel.

– Hvor rent er egentlig det rommet? Jeg er vant til rene rom, jeg er fra Skandinavia. Ikke som en russisk dame som bare vasker sånn, smeller hun og koster raskt over resepsjonsdisken med hånda.

Norsk UD har bekreftet at videoen er sann, og ikke noe som russiske nettroll har kokt sammen. Og fra norsk side er saken beklaget.

Det som også kjennetegner en Karen er at hun, hvis tatt opp på video, kan og vil brukes i sosiale kampanjer på internett.

Ofte brukes disse videoene for å eksemplifisere - og mobilisere mot - rasisme, homofobi, transfobi. Disse kampanjene blir virale. Hele verden får dem spilt av i alle sine feeder til det kjedsommelige. Ofte får de ganske ubehagelige og overdimensjonerte konsekvenser for Karen-er.

Dette er ikke noe man trenger aspirantkurs i UD for å vite. Alle med internett-tilkobling har denne spesialkompetansen.

Og russerne bruker nå den norske diplomatens Karen-øyeblikk for alt det er verdt. Dette er perfekt valuta for dem: det er en typisk raserifelle (rage bait) som lett får folk fyrt opp og distrahert.

Mediene i Russland rapporterer det som en dyp nasjonal krenkelse. Av politikere i Putins parti “Forente Russland” kalles den norske utsendingen for et avskum.

Den russiske propagandaens ansikt utad, Maria Zhakharova som er Presse- og informasjonsdirektør for Utenriksministeriet, skriver på Telegram:

– Nå jobber det russiske utenriksdepartementet med å finne ut hvordan vi skal svare på denne opprørende oppførselen av hat, nasjonalisme og fremmedfrykt.

Altså, dette løftes på nasjonalt nivå, og rapporteres av kreti og pleti av propagandakanaler i Russland - fra Russia Today til Sputnik.

På Youtube lever videoen sitt eget liv.

Janne Haaland Matlary, professor i sikkerhets- og forsvarspolitikk ved Universitetet i Oslo uttaler til VG at dette er uhørt oppførsel av en diplomat som er trent i å oppføre seg behersket og korrekt.

Det er nå en ting. Det som er virkelig oppsiktsvekkende i denne saken er at diplomaten uttaler seg så uhøvisk i et miljø der man er forventet å finne overvåkningskamera!

Hun burde vite bedre, som utplassert i et land der militarisering av informasjon på internett er en naturtilstand.

Så sent som i 2018 fikk boka “LikeWar: The Weaponization of Social Media” stor oppmerksomhet. I den beskriver forfatterne P. W. Singer og Emerson T. Brooking, blant annet hvordan Russland brukte informasjon som våpen på sosiale medier for å provosere frem vold i Ukraina. Noe som de deretter brukte til å rettferdiggjøre annekteringen av Krim.

Strategien baserte seg i stor grad på mer eller mindre konstruerte raserifeller.

Noe som startet som en krig med ord, bilder og fortellinger i den digitale sfæren, førte til et voldelig, forvirrende og paralyserende kaos - slik Russland ønsket det, ifølge forfatterne.

Russlands krigføring i Ukraina er en ting norske diplomater skal fordømme på vegne av Norge, fordi den norske staten fordømmer det. Men vi skal selvsagt ikke holde oss med diplomater som er russofobiske - uansett hvor dårlig humør de er i.

Og vi kan heller ikke holde oss med diplomater som er så himla naive at de ikke innser at deres utfall kan og vil bli brukt av krefter som har en agenda som kan skade Norge.

Å forholde seg til den digitale trusselen mot demokratiet må være en del av den profesjonelle diplomatens verktøykasse i 2022.

Denne personen vil forhåpentligvis få andre oppgaver av norsk UD. Og greit er det. Det virker som om hun trenger et miljøskifte.