Se for deg at du er blitt oppsagt. Kanskje trenger du ikke en gang se det for deg. Ufrivillig står du i en usikker og vanskelig situasjon uten inntekt. Og særlig nå i tiden med strømkrise og dagligvarepriser som skyter i været, er en slik situasjon langt fra ideell. Løsningen? Du søker om dagpenger fra Nav.

Dagpenger er en stønad som skal gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet. For å få dette innvilget, følger det av folketrygdloven § 4-3 at søkeren må kunne dokumentere tap av arbeidsinntekt og arbeidstid. Det fremgår ikke av loven hva slags dokumentasjon som kreves, men Nav opplyser gjennom egne nettsider og vedtak at søkeren må levere arbeidskontrakt og oppsigelse.

Jussformidlingen møter urovekkende ofte arbeidstakere som aldri mottar en skriftlig oppsigelse. Dette er selvfølgelig ikke lov, men sanksjonene arbeidsgiver kan få for dette avhenger helt av den enkelte arbeidstakers vilje og ressurser til å ta saken videre. De eventuelle konsekvensene av lovbruddet vil uansett ikke ramme arbeidsgiver før langt frem tid. For den oppsagte, som fremdeles må betale strømregningen og sørge for mat på bordet til familien, har situasjonen i mellomtiden utviklet seg til en krise.

Det er uheldig at en hevngjerrig, lat eller uviten arbeidsgiver skal kunne påvirke en enkeltperson sin mulighet til å motta stønader vedkommende har krav på. Denne vurderingen skal tilfalle Nav alene. Det må derfor diskuteres om dokumentasjonskravet for å bevilge dagpenger i disse sakene er for strengt. Dokumentasjonskravet rammer den svakere part uten at parten selv kan kontrollere situasjonen. Kravet rimer dårlig med formålet bak dagpengeordningen, når søkeren er prisgitt at arbeidsgiveren har oppfylt pliktene sine på søknadstidspunktet.

Jussformidlingen mener dokumentasjonskravet for dagpenger under arbeidsløshet må endres. Nav bør finne frem til en løsning som sørger for at dagpengeordningen fungerer i tråd med lovgivers ønske, uten at risikoen for trygdesvindel øker. Dokumentasjonskravet kan heller ikke senkes i så stor grad at det vanskeliggjør Nav sin vurdering av om søkeren har rett på dagpenger i den konkrete perioden.

Det er imidlertid klart at noe må gjøres, for under dagens ordning har tidligere arbeidsgiver en for stor makt i arbeidstakers mulighet for dagpenger. Signalene fra Nav er at den oppsagte selv har ansvar for å rette opp i egen situasjon, noe som kan være både ydmykende og umulig for den som må be om skriftlig oppsigelse enda en gang. Det er uheldig og urimelig at rammene rundt en statlig trygdeordning avhenger i så stor grad av en uavhengig tredjepart.