På selveste julaften 2021 kom jeg over Hallvard Birkelands profeti, som et svar til prest Knut Sand Bakken sitt skriv "Er jorden deilig i nord?".

Denne saken er et så mye, mye større under enn at noen menneskelige pappskaller, i forhold til universet tilblivelse av alt, kan fortelle sannheten om dette enorme underet.

Men Birkeland forsøker å få oss til å tro at han vet så mye om denne fortellingen at han selv fremstår som Messias. Og om denne verdens frelser, Jesus, finnes så burde han for lengst ha kommet for å frelse jorden fra all ondskap er tolkningen etter profetiene hans å bedømme.

Men alt her mangler det noe vesentlig i Birkelands profeti, nemlig at menneskene er skapt med fri vilje. Så kan man stille spørsmål om det er denne frie viljen som har ført oss på villspor, både i tanker og gjerninger?

Å benekte universets og livet tilblivelse, slik det er blitt fortalt oss gjennom skriften, er en primitiv selvopphøyelse, over den gudommelige plan. Det må også tilføyes at bibelen er ei fortelling om den tiden Jesus levde, av forskjellige berettere, som mange tror er profetier fra Jesus og Gud, derfor oppstår mange merkelige meninger og fortolkninger, som for eksempel det Birkeland skiver - at engler er bare tøv, at ei stjerne på himmelen over Betlehem ikke fantes på den tiden og at Maria og Josef nok hadde kost seg i sengehalmen med ubeskyttet sex. Så noe jomfrufødsel var det ikke snakk om, som om Birkeland hadde vært der og tittet under dyna da det foregikk.

Men å legge dagens menneskelige hjerneceller til grunn og benekte bibelens skrifter som usanne, er jo reine eventyrfortellingen. Og jeg er glad for at Birkeland er en meget dårlig eventyrforteller å tro på.

Det begrunnes også med at vitenskapen har funnet ut at menneskelig intelligens var på toppen for 2000 år siden. Det ser ut til at svekkelsen fra den tiden, på dette området, er betraktelig mye verre enn man skulle tro.