Gå til sidens hovedinnhold

Dette stedet minner oss om maktmidler vi må være årvåkne for, også i dag

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For 400 år siden ble kvinner og menn over hele Europa brent på bål fordi de angivelig skulle ha utført trolldom. Trolldomsprosessene var en smertefull historisk hendelse. Flere steder reises det nå minnesmerker over ofrene. Hva slags betydning kan kunnskap om trolldomsprosessene ha i dag?

Trolldomsprosessene

I vårt land var det Finnmark som ble området for de mest alvorlige trolldomsprosessene. Der ble 135 personer anklaget for trolldom i løpet av 1600-tallet. Av disse ble 91 personer henrettet. Kvinneandelen blant de henrettede var på 84 %. Norske kystkvinner utgjorde majoriteten av anklagede og dømte. I Norge totalt ble rundt 750 mennesker anklaget for trolldom og 310 dødsdommer avsagt. Det vil si at nesten en tredjedel av dødsdommer i trolldomssaker i Norge ble avsagt i Finnmark. Trolldomsprosessene i Europa fant sted fra 1450 til 1750. Forfølgelsen førte til henrettelse av 50 000 mennesker, de fleste brent på bål. Kvinner utgjorde 80 % av de dømte.

Steilneset minnested

Finnmark har tiltrukket seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet knyttet til trolldomsprosessene. En viktig årsak er Steilneset minnested, bygd av Nasjonale turistveger til minne om ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark og åpnet av HM Dronning Sonja i 2011. Steilneset minnested består av tre komponenter: kunst, arkitektur og historie. Arkitekten er den Pritzker-prisbelønte sveitsiske Peter Zumthor. Minnestedet består av to bygninger: en lang, smal bygning og en glasspaviljong. Paviljongen inneholder en installasjon laget av den berømte fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois: en stol med en brennende flamme i midten og syv speil over som reflekterer stolen. Det historiske innholdet er mitt bidrag. Jeg har med utgangspunkt i originale rettsreferater skrevet tekstene til 91 minnetavler, en tekst til hvert av ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark. Minnetavlene henger i den lange bygningen.

Betydning i dag

Steilneset minnested har i løpet av de ti årene som er gått siden åpningen, fått betydning langt ut over 1600-tallet og ut over Norges grenser. Minnestedet har ry for estetisk kvalitet. Kunst og arkitektur understreker det historiske innholdet, som er avgjørende for den rolle minnestedet spiller. Ved at en smertefull hendelse løftes frem i det offentlige rom, blir den synliggjort og akseptert som del av det forgangne. Søkelyset blir rettet mot de overgrep som fant sted. Minnestedet ligger på Steilneset, den gamle galgeplassen i Vardø, der henrettelsene skjedde. Men Steilneset minnested er mer enn en påminning om en vond historisk hendelse. Det har også en symbolfunksjon. På symbolplanet bygges bro mellom 1600-tallet og i dag, og det er ikke minst denne funksjonen gjør Steilneset minnested viktig.

Forestillinger om trolldom

Når trolldomsprosessene fikk så stort omfang, skyldes det både forestillinger om trolldom og rettsvesenets funksjon. To forståelser av begrepet trolldom eksisterte: en forståelse knyttet til tradisjonell trolldomskunst og en ny forståelse. Det gamle trolldomsbegrepet var basert på forestillingen om at noen mennesker var utstyrt med spesielle evner, de kunne manipulere makter og kaste ondt over andre. Et nytt trolldomsbegrep kom til syne på 1400-tallet, basert på at trolldomskyndige fikk sin makt gjennom en pakt med djevelen. Denne forståelsen var knyttet til en lærd europeisk doktrine, demonologi, kjent gjennom bokutgivelser, blant annet Heksehammeren fra 1486. Hovedpunktene i demonologien var inngåelse av djevlepakt og deltakelse på trolldomssamling. Begge forståelsene av trolldom kom opp under forhør og tilståelse i trolldomssaker. Imidlertid ble djevlepakt og trolldomssamlinger ansett som så farlig at slike tilståelser nesten alltid førte til dødsdom.

Rettssaker

Trolldomsprosessene var rettssaker som ble dømt med loven i hånd. Ideen om djevlepakt kom inn i lovens bokstav i Norge i 1617. Tilståelse av deltakelse på trolldomssamling førte til navngiving av andre som hadde deltatt. Dette gjorde at trolldomssaker eskalerte og førte til kjeder av prosesser med innbyrdes sammenheng. De fleste trolldomssaker i Norge ble holdt ved lokale ting, som hadde myndighet til å avsi dødsdom. En anklaget kvinne ble møtt av en mur av menn med makt. Hva slags ideer om trolldom rettens embetsmenn satt inne med, og hvor nidkjære de var i sin forfølgelse av trollfolk, ble viktig for utfallet av en trolldomssak. Et fanatisk tankegods hos rettens håndhevere førte med seg intens forfølgelse.

Tilståelsen

Det beste bevis som kunne fremskaffes i en trolldomssak, var en tilståelse fra den anklagedes munn. Denne tilståelsen var tvungen. Den ble formet som en fortelling om hvordan trolldom var lært og utført. For å oppnå en tilståelse ble en anklaget kvinne utsatt for press og tortur. Torturen kunne være hard for dem som nektet å tilstå: to kvinner ble i Vardø i 1663 drept på strekkbenken, for så å bli slept ut til galgeplassen og brent sammen med levende, dømte trollkvinner. Frykt for tortur gjennomsyret trolldomsprosessene over alt.

Paralleller

Trolldomsprosessene har betydning i dag fordi de samme mekanismer som kommer til syne under trolldomssakene, kan sees aktivert i dag. Fremdeles blir mennesker anklaget for trolldom i flere land i Afrika og i India, som oftest kvinner. Virkningen av press og tortur under forhør er den samme i dag som på 1600-tallet. Metoder for å tvinge frem tilståelser likeså. At fanatiske ideer settes ut i livet av menn med makt, er akkurat det samme som skjedde for 400 siden. Paralleller mellom de mekanismene som kommer frem under trolldomsprosessene og forfølgelse ulike steder i verden i vår tid, er åpenbare. Det er slike mekanismer vi må være årvåkne for. Dette er en viktig grunn til å understreke at innholdet i trolldomsprosessene bør bli kjent. Steilneset minnested påpeker historiens smerte, men blir også et varsel om at dette ikke må gjenta seg. Minnested blir et symbol på hva som ikke skal tåles.

Liv Helene Willumsens hjemmeside: livhelenewillumsen.no

Kommentarer til denne saken