Gå til sidens hovedinnhold

Dette kan du forvente på nordnorske vinterveger

Nordnorsk vinter betyr utfordrende kjøreforhold, selv med godt vedlikehold av vegene. Statens vegvesen, driftsentreprenørene og trafikantene har felles interesser: God fremkommelighet og høy trafikksikkerhet.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et innlegg på Nordnorsk debatt 13. november spør yrkessjåfør Frank Danjord om det er en systemsvikt i vedlikeholdet av vintervegene. Flere av spørsmålene han reiser, har seksjonssjef Knut Øvervoll i Statens vegvesen allerede svart på i en artikkel i Nordlys samme dag.

Danjord tar utgangspunkti den tragiske dødsulykken på E8 i Tromsø mandag 8. november. Han stiller spørsmål ved om det var gjort nok for å sikre gode kjøreforhold. Ulykken etterforskes av politiet og analyseres både av Vegvesenets ulykkesanalysegruppe og Statens havarikommisjon, og vi vil ikke spekulere i årsaker.

Generelt må alle ulykker, uansett årstid, anses som svikt i et system. Når vi ferdes i trafikken, er vi avhengige av et godt samspill mellom trafikanter, kjøretøy, veg og omgivelser. Vi har alle ansvar for å unngå alvorlige ulykker. Statens vegvesen er veldig bevisst det ansvaret vi har for å legge til rette for trygg ferdsel på riksvegene.

Selv om driftsoppgavene på vegene utføres av entreprenører, skyver vi ikke dette ansvaret over på dem. Systemet med arbeidsdeling mellom Statens vegvesen og driftsentreprenører har fungert i snart 20 år, og forbedres stadig. Når det skjer ulykker evaluerer vi sammen, med sikte på å unngå at tilsvarende ulykker skjer igjen. Dessverre vil vi nok aldri klare å levere det perfekte vegsystemet, tilpasset de til enhver tid rådende værforhold.

Vegdriften kontrolleres

Vi vet at mange er opptatt av hvordan vegene driftes om vinteren, og vil derfor kommentere Danjords generelle spørsmål om vinterdrift.

Danjord spør om hvordan myndighetene sikrer kvaliteten på oppgavene entreprenørene utfører. Som Knut Øvervoll har redegjort for, er det svært detaljerte krav til blant annet brøytefrekvens og friksjon (veggrep) i riksvegkontraktene som entreprenørene inngår med Statens vegvesen. Vegvesenet følger opp gjennom kontroller, friksjonsmålinger og stikkprøver. Entreprenørene må dokumentere sin aktivitet, og de skal melde vesentlige endringer i føreforhold til Vegtrafikksentralen.

Tips Vegtrafikksentralen

Hva gjør Vegtrafikksentralen (VTS) når trafikanter ringer nummer 175, og forteller om vanskelige kjøreforhold?

Operatøren på VTS loggfører meldingen og kontakter vakthavende hos driftsentreprenøren på den aktuelle strekningen, døgnet rundt. Vegeiers personell i kontrakten har også tilgang til disse loggene. Tips fra publikum er et av flere elementer som ligger til grunn for driftsentreprenørens samlede vurdering og prioritering. VTS er veldig takknemlig for alle tips som kan bidra til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet, både på riksvegnettet og fylkesvegene.

Når forholdene er særlig utfordrende, informerer Vegtrafikksentralen publikum gjennom trafikkmeldinger på 175.no, på twitter eller gjennom media.

Har vi nok penger?

De ti siste årene har budsjettet for vinterdrift av riksvegene i Nord-Norge økt med nesten 30 prosent. I år ligger vi an til å bruke nærmere 230 millioner kroner.

Vinterdrift har svært høy prioritet, og ekstra krevende vintre medfører omdisponering av penger for å sikre god framkommelighet. Samtidig er Statens vegvesen hele tiden på jakt etter å finne kostnadseffektive metoder for å kunne levere sikre og framkommelige riksveger hele året.

Norge er unik i verdenssammenheng med tanke på hvor stor del av vegnettet som er vinteråpent under så krevende forhold som vi har her i landet. I årene framover vil vi satse mye på ny teknologi og tilpasse kontraktene i takt med blant annet klimautviklingen. Likevel vil vi aldri komme unna at kjøring i vinterland krever mye av oss som sjåfører – ikke minst i nord.

Kjør etter forholdene

Yrkessjåførene kjenner vegene våre svært godt, og har en tøff arbeidssituasjon bak rattet på nordnorske vinterveier, dag og natt. Varierende forhold langs kjøreruten kan, som Frank Danjord påpeker, være svært utfordrende. Skiftende vær og lokale variasjoner gjør det ofte krevende, både for de som skal ferdes på vegen og for de som skal drifte den.

Føreforhold er ferskvare. Raskt skiftende vær gjør at vi som er sjåfører alltid må være forberedt på utfordrende føre. Det krever kunnskap, erfaring og stor aktsomhet å være vintersjåfør i Nord-Norge. Vi må alle avpasse fart, kjørestil og utstyr til vær og veg. Vi har felles mål: Å komme oss fram dit vi skal, og å unngå ulykker.

Kommentarer til denne saken