Kreftbehandling står overfor et paradigmeskifte og fremtidens behandling vil bli mye mer persontilpasset. Det kommer til å redde liv og vil skape håp for tusenvis av pasienter. Mer presis diagnostikk, persontilpasset behandling og deltagelse i kliniske studier i stadig flere kreftforløp, gir enorme muligheter. Men dette skiftet vil bli en utfordring for dagens helsevesen, og spesielt krevende for Helse Nord med sin demografi, geografi og dagens økonomi. Å lykkes med skiftet vil kreve at vi gjør ting annerledes.

Når Helse Nord nå har konstituert ny direktør, og etter hvert får en permanent direktør, vil det å henge med på dette skiftet bli en viktig del av jobb. Å få det til i dagens økonomiske situasjon vil kreve lederskap og vi mener den nye direktørens viktigste oppgaven blir å ruste Helse Nord til å kunne tilby morgendagens behandling til pasientene.

La oss bare først slå fast at nordnorsk kreftbehandling allerede i dag er svært bra. Gjennom Kreftforeningens mange møter med pasienter hører vi nesten alltid historien om et fantastisk helsevesen. Vi ser mennesker som blir friske, og leger og sykepleiere som strekker seg lengre enn langt. Vi mener at helsevesenet vårt er en juvel. Likevel er det en juvel som må fortsette å slipes for at den skal skinne like klart i fremtiden.

Les også

Kan såpeoperaen i Helse Nord få en lykkelig slutt?

Som den avgåtte Helse Nord-direktøren skriver i sin innledning til regional kreftplan «Vi gir god kreftbehandling i vår region, men strever fortsatt med måloppnåelsen i pakkeforløpene innenfor flere områder.» Her må den nye lederen sikre måloppnåelsen, kvaliteten og tilgangen til fremtidens kreftbehandling, samtidig som man tar vare på det vi allerede er gode på.

For å gi et bilde av nåsituasjonen har Kreftforeningen i år gitt 5 millioner kroner til kliniske studier ved NLSH. Sammen med Jenny Lovises forskningsfond gir vi 4,5 millioner også til UNN i et samfinansieringsprosjekt på det samme. Dette bør være et tankekors for våre politikere og foretaksledere. Deltakelse i kliniske studier er livsviktig for pasienter, og kan ikke avhenge av hvor i landet man bor. For et universitetssykehus burde høy inkludering i kliniske studier og en god infrastruktur vært en selvfølge, og prioritert av foretaket. Kreftforeningen gir katalysatorhjelp nå for å utjevne geografiske ulikheter i helse mellom nord og sør, men vi forventer at foretakene tar over.

Helse Nord har allerede laget en plan for persontilpasset medisin, men den er langt fra fullfinansiert i langtidsbudsjettet. UNN er det siste universitetssykehuset med allmennonkologer, noe som i praksis betyr at kreftlegene her har ansvar for flere kreftformer. Ved andre universitetssykehus har de mer spesialiserte kreftleger som kun har ansvar for èn kreftform, det er en retning som vi må gå i. Med økt persontilpasning i behandlingen vil det være faglig utfordrende å ikke inneha nødvendig spesialisering.

Dette er kjente problemstillinger, og Helse Nord peker selv i sin regionale kreftplan på nødvendigheten av økt spesialisering, mer persontilpasning, flere pasienter inn i kliniske studier og krav til spisskompetanse. Dette vil alle (nordnorske) pasienter ha.

Den nye lederen må balansere pasienters forventning til kvalitet med statsråd Ingvild Kjerkol sine krav til økonomistyring. Statsråden har allerede varslet at det krever strukturelle grep. Det viktigste med disse grepene må være å sikre at nasjonale krav overholdes og at Helse Nord tilbyr like god behandling som resten av landet. Helse Nord må sikre tilstrekkelig spisskompetente onkologer, faglig utvikling, forskning og tid til nødvendig spesialisering. Helse Nord har allerede skjøvet beslutningen om kreftkirurgi fra kreftplanen inn i fremtiden, i påvente av en rapport om kreftkirurgi i Norge. Dette kan være klokt, men valgene må fortsatt tas og vi forventer at de må sikre kreftkirurgien både på kvalitet og tid. Mangelen på helsepersonell som leger, sykepleiere, radiologer og patologer er stor, og begrenser i sum kapasiteten. Rekruttering, bemanning og stabilitet blir derfor nøkkelord for den nye ledelsen.

Les også

Ny og riktig kurs

For å skape håp for fremtidens behandling i nord må Helse Nord jobbe som et lag, tydeliggjøre organiseringen, hvem som har ansvar for hva og hvordan flaskehalsene skal løses. Dersom Helse Nord lykkes med å bygge en robust, forutsigbar og faglig forankret struktur, sikres vi at vi henger med i skiftet. Vi frykter at det er kvaliteten som blir skadelidende om ikke de riktige grepene tas nå.

Den nye direktøren må skape forutsigbarhet rundt beslutninger, unngå omkamper og den totalt uinteressante by-kjeklingen som driver denne landsdelen. Dersom man ikke tar grep og sikrer gode bærekraftige strukturer vil kvalitetsutfordringene øke ytterligere.

Det viktigste er og blir pasientene. Vi håper derfor Marit Lind blir en leder som samler, skaper håp og setter pasientene først. Det vil kreve klokskap, lederskap og tydelige prioriteringer.

Vi ønsker henne – og hele hennes lag – lykke til.