Er befolkningen her nord mer utsatt dersom Putin går til det mest ytterliggående? Er vi, og har vi vært, for naive og godtroende overfor Russland? Spørsmålene ble stilt fra en nordnorsk forsamling da statsministeren torsdag holdt et foredrag tilrettelagt av Nord Universitet. Svaret er nei. Sikkerheten i Norge er god. Det foreligger ingen trussel mot Norge. Slik svarte Støre kategorisk.

Svarene forundrer mer enn de beroliger. Grensen er allerede krysset med etterretningsoperasjoner fra øst. En rekke mistenkelige droner har blitt observert over kritisk energiinfrastruktur i Norge. Både i Øst-Finnmark og Tromsø er russere pågrepet med droner. Konklusjonene i de enkelte tilfellene må trekkes i rettsapparatet, men her tegner seg et bilde.

Gassrørledninger eksploderer i Østersjøen. Det står 11 strategiske bombefly parkert 20 mil fra Norges grense i nord. Om noe, er gassanlegget på Melkøya og verdens nordligste plattform Goliat, mer utsatt enn anleggene lengre sør i Nordsjøen. Den russiske Nordflåtens operasjonsområde i Barentshavet ligger ikke langt unna.

Fiberkabelen mellom Svalbard og Andøya er avkuttet. Det samme er sjøkabelen utenfor Bø i Vesterålen som ble benyttet for både sivile og militære formål. NRKs undersøkende journalistikk har fremlagt AIS-data som tyder på at en russisk tråler krysset Svalbard-kabelen hele 140 ganger før den røk. Det samme mønsteret så man utenfor Vesterålen. Det må være litt av noen fiskefelt som russerne har oppdaget der. Når disse forholdene har blitt tatt opp, vil justisministeren ikke svare

Regjeringen viser til fiskerisamarbeidet når opposisjonen på Stortinget har bedt regjeringen vurdere på nytt, og fortløpende, adgangen for russiske fiskefartøy til å anløpe norske havner. Dette fortoner seg stadig merkeligere siden det ikke er noe i det norsk-russiske fiskerisamarbeidet som avtalefester regler for anløp av russiske fartøy i Norge.

Nå har regjeringen omsider begrenset havnetilgangen til tre havner i Nord-Norge. Men det er de samme tre havnene hvor allerede over 90% av fisken landes av russiske fartøy, kan NRK Troms og Finnmark melde om. Dette er kompliserte forhold, og vi må legge til grunn at sikkerhet er tilstrekkelig vektlagt i vurderingene når det altså ikke er noen nevneverdig endring av praksis som regjeringen legger opp til.

Støres fokus under forelesningen i Bodø stod i sterk kontrast til den utviklingen vi ser utspille seg i nord nå. Det var mimring om den gang alt handlet om samarbeid med Russland. Og selvsagt hadde Tyskland hatt grunn til å stole på Russland i energisamarbeidet.

Dette er dessverre en naiv forestilling som henger igjen i fortiden. Russland kommer ikke til å integreres i rekken av demokratiske europeiske land. Det har Putin vist i både ord og handling helt siden Munchen-talen i 2007. Tvert imot er hans selverklærte mål å styrte den verdensorden som vestlige land har opprettholdt siden andre verdenskrig basert på demokrati og frihet. Når skal vi ta det inn over oss? Illusjonene fra fortiden kommer i veien for en klar analyse av hva som utspiller seg her og nå i vårt nordområde og i vårt naboland.

I en alvorlig situasjon for landet vil jeg som opposisjonspolitiker bidra til at regjeringen får arbeidsro og fatter de beste beslutningene for landet, i nær kontakt med allierte. Derfor har det ikke hensikt å gå inn på de enkelte beslutninger regjeringen tar, vi trenger å stå sammen så mye som mulig. Vi har alle et ansvar.

Men det må påpekes at vi er et helt annet sted nå i vårt forhold til Putins Russland, som ikke kan sammenlignes med noe vi har opplevd tidligere. Det forventer jeg at regjeringen kommuniserer åpent med den nordnorske og øvrige befolkningen om, og handler etter.

Den største faren nå er ikke at vi trår Putin på tærne, men at vi ikke tar tilstrekkelig innover oss hvordan trusselbildet i nord allerede er endret, herunder trusselen om, og utførelsen av, hybride operasjoner.

Norges energirikdom, i kombinasjon med Russlands energikrig overfor landene som støtter Ukraina, danner et passerkryss over nordområdene og deler av Nordsjøen som et tyngdepunkt på det geopolitiske kartet over Europa nå. Nord-Norge er selvsagt utsatt i en annen grad enn mange andre steder i landet. Geografien, ressurser, store avstander, spredt befolkning og ubeskyttet infrastruktur gjør oss enda mer sårbare. Det er et faktum og det tåler vi å høre.

Dette er ikke tiden for naivitet.