Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Til tross for en komprimert og halsbrekkende arbeidshverdag for oss som jobber i læreryrket, blir norske lærere i Norge fortsatt mistenkt for å ha alt for mye tid til overs. Derfor ynder kommune- og skoleledere å pålegge lærerne gruppearbeid og utfylling av alle slags skjema som ansatte i rådhusene kan benytte til å framstille «verdifull» statistikk.
Det er slik man legitimerer egen profesjon og eksistens som politiske ledere i et samfunn, uansett tid og størrelse.
Nå har jeg slukt papirtigre i nesten 30 år, men det siste skjemaet fra kommunens skoleledelse er så smakløst og under beltestedet at det ikke er mulig å sitte alene og fylle ut de ettersøkte alternativene.
I oktober dukket det opp en pedagogiske modell fra Pape (2008), Fra plan til praksis, Oslo Kommuneforlaget - der alt av pedagogisk personell i Balsfjord Kommune blir bedt om å fargelegge relasjoner med elevene sine i et fargekodet dokument som skal vise hvilket forhold den enkelte ansatte har med sine elever.
Dette er det verste makkverket vi, inkludert alle som jobber i skoleverket, har blitt utsatt for!
Skjemaet er delt inn kolonner med fire fargekoder der eleven er i fokus:
- RØDT: Inntar sjelen din / Gis privilegier Umiddelbart forstått / Blir glad i Lett å elske
- SVART: Får det til å koke / Du blir sintere enn nødvendig / Vanskelig å forstå Ikke lett å elske
- BLÅTT: Eleven tar sjelden kontakt med deg / Du tar sjelden kontakt med eleven
- GRØNT: God kontakt med eleven / Ikke helt som rødt
(Innlegget fortsetter under skjemaet.)
Her er min reaksjon/mitt svar:
Kategori RØDT: Jeg finner det svært vanskelig å forholde meg til elever som inntar sjelen min. Lærere som priviligerer elever foran andre, driver med forskjellsbehandling, det er helt uaktuelt! Og så føler jeg at det er rart å «elske» andres barn.
Kategori SVART: Dersom jeg benytter en hvilken som helst av elevbeskrivelsene i den svarte kategorien, har jeg ingenting i skoleverket å gjøre!
Kategori BLÅTT: Tenk å skulle innrømme at jeg ikke tar kontakt med elevene mine,- spesielt dersom elevene selv har vanskelig for å ta kontakt.
Kategori GRØNT: Jeg har kontakt med alle elevene mine hver eneste dag,- noe ganger er kontakten god og noen ganger kan det være vanskelig. Men sånn er skolehverdagen!
Til sist oppfordrer jeg både lærere, elever og foreldre/foresatte å ta avstand til denne type kategorisering av ungene våre, dette er både uriktig og smakløst!