Min far er tilflytter til Finnmark, han er uomtvistelig en del av den norske kolonistbølgen. Min mor er vokst opp i Porsanger, men med norsk som sitt hjemmespråk.

Min mor er vel da kolonialisert og ikke bærer av den rette kultur for Sápmi som hun bor i.

Jeg stemmer Høyre, ønsker ny industri og like rettigheter for alle i Finnmark - men er vel da en representant for statens overgrep mot Sápmi.

Om jeg har forstått dette riktig blir det kanskje slik når en er født på feil sted med feil bakgrunn. For debatten som nå kommer opp graver dypt inn i fellesskapsfølelsen i mange Finnmarkskommuner.

Har jeg og vi en bakgrunn som gjør at vi hører til her eller er vi gjester og fremmede på annen manns grunn?

Dette er spørsmål vi burde få svar på. Det vil være en fordel å vite om avkolonisering er målet før en velger å bygge et hus eller forsøker å starte en bedrift.

Når det kommer til reindriftas muligheter og utvikling føler jeg framstillingen blir svært skjev. Reintallet i nord har steget voldsomt de siste 100 år.

Områder som før var dekket av lav er nå nedbeitet, det beites langs vei, det beites i byen, på holmer og ja, det beites under vindmøller.

Og grunnen til at dette er mulig er fordi næringen gis gode betingelser gjennom statlige overføringer, rovdyrerstatninger og særordninger.

Jeg mener det ikke kan være riktig at de som jobber innen oppdrett, mineraler, olje og gass eller kraftproduksjon, næringer som skaffer inntekter til skoler, sykehus, subsidier og Sameting, skal bøye nakken og beklage sin tilstedeværelse.

Vi forventer alle mineraler til biler, skuter og pc, strøm i kontakten, brøyting på vinteren. Det betales fra næringer som kan skattlegges og ingen andre.

Jeg støtter vår ordfører Aina Borch (Ap) i Porsanger fullt ut, blir det synet som fremmes av demonstrantene, NSR og SV gjeldende, da vil vi se et Porsanger med stadig synkende folketall.