Gå til sidens hovedinnhold

Det va' han så' b'yjnnte!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

På vegne av oss sikkerhetsamatører i nord, håper jeg forsvarsminister Frank Bakke Jensen tillater vår naive tro på at også amatører har samme behov for sikkerhet som alle andre. Især fordi vi er borgere i en landsdel bebodd av folk som tror på folk til folk som fredeligste form for sikkerhetsarbeid. Og slik har vi fatta at atomsikkerhet er for viktig til å overlates kun til militær ekspertise, med sin egen versjon av forsvar for oss.

Naive som vi er, har vi få begrensinger på å stille dumme spørsmål i den beste hensikt, å få litt innsikt i forsvarets brakkemark. Selv har jeg undret meg over den akselererende tro på at forbuden frukt oppnås best ved å nærme seg eplekjekt eierens hage; nærhets-strategien kjent fra eplehager sørpå.

Men først et ja, jeg vet at Bakke Jensen gjentatte ganger har påberopt seg hevdvunnen norsk tilbakeholdenhet som god strategi mot øst: å ikke provosere. Da først blir jeg forvirret. For har vi ikke trukket våre ubåter ut av fjell i Tromsø og invitert amerikanske atom-ubåter til kaiplass på Tønsnes under åpen himmel. Er det det som kalles åpenhet i sikkerhetens verden? At vi heller skal vise verden at vi er da NATO-medlem og at storebror USA har legitim rett til å vise seg mer her enn hist? Slik vi også har nyanskaffa oss flere faste (nei, ambulerende) amerikanske fly og tropper på norsk jord – og dermed gitt på (u)båten et usagt farvel til prinsipper vi hittil har hegna om.

Jada, USA er Russlands største fiende og har legitim rett til å forsvare seg (samme superdoktrine som også Israel har benyttet i omgang med folket de har røvet land fra). Ser vi et mønster her? At også hevdvunnen norsk forsiktighets-strategi erstattes av en u-nær fiendskap i praksis, styrt av USA som vår verdensallierte sikkerhetsbastion og hilst hjertelig velkommen hit av Norge. (Jommen sa jeg smør, supermakten som nære på raserte sitt selvutvikla demokrati sist i januar; riktig en demokratiforkjemper til bestevenn!)

Jo, det finnes andre måter. Selvsagt skal USA som vår største allierte ha takk for å hjelpe oss. Men i denne realfiendtlige tone mot Russland, og med NATOs forsvarspakt sammen med 29 andre land, hvorfor skal da Norge la USA bestandig være den visuelt mest tilstedeværende hos oss i nord? Skulle ikke norsk tilbakeholdenhet overfor Russland tilsi at vi i større grad burde la andre NATO-land – gjerne en avgrenset gruppe land – vekselvis få fronte øvelser på norsk jord, og ved patruljering i havområder nærme Russland? Ville ikke det synliggjøre bedre NATOs bredde og dempe det fiendefokus Russland alltid får, når vi lar USA lede alt. Joda, jeg vet at ifjor var franske og tyske marinefartøyer alene på tokt i Barentshavet, men én svale på visitt gir som kjent ikke engang sommer.

Så her har du min amatøre naivitet, hvorfor har Norge som Russlands nærmeste nabo skifta strategisk tilnærming, fra aktiv tilbakeholdenhet til økt utvist fokus på USA, ikke bare som NATOs ledernajson, men også som stadig mer geografisk tilstedeværende, i takt med vår egen styrking av vårt forsvar lenger nord? Å besvare spørsmålet med det vanlige, at Russland har styrket sitt forsvar og sin utviste interesse for Arktis, er sant, men utilstrekkelig, strategisk og forsvarspsykologisk. Det vet enhver som har meklet for sitt barn i sammenstøt med andre: – Det va’ han som b’yjnnte! Men kan det være gangbar retorikk også for generaler, når Russland kan si nøyaktig det samme og med samme rett?

Og apropos atomsikkerhet og nærhet for NATOs atom-ubåter, hvorfor så viktig med nettopp Tromsø? Hvor amatørmessig er det egentlig å heller tenke noe mindre nært vår store nabo. Og f.eks. bruke Ramsund orlogsstasjon til formålet, i et smult og folkefattig farvann sør for Harstad, vår gamle garnisonsby. Ikke rart vår forsvarstrategiske nordovertur åpenbart har terga Russland surt og lenge, og gitt dem grunner til å ruste opp. Så nå tenker jeg litt trist på det gamle credo at krigersk show-off must go on. Med et overbærende norsk skuldertrekk og retorikk for at sånn reagerer russerne alltid. For så kan USA og Norges forsvarsledelse selv bestemme om og hva slags beredskapsplan og øvelse som trengs for glade amatører i vår Arktiske hovedstad.

Da blir mitt siste naive spørsmål: Hva med å se det motsatt og demokratisk, om det ikke heller er «bortimot amatørmessig» å avfeie Tromsø og UNNs atomsikkerhetsbehov med diktatorisk prinsipprytteri for krig og fred og sånn.

Kommentarer til denne saken