Gå til sidens hovedinnhold

Det store sviket mot Nord-Norgebanen

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bård Gudmund Tennevik-Hansen og flere med han har gjennom Nordnorsk debatt etterlyst aktivt politisk vilje til å bygge Nord-Norgebanen. Stortingets flertall har jo vedtatt at NNB skal bygges, men er det kun et symbolvedtak som ikke var ment på alvor, spør han.

I dag vet vi det foreløpige svaret. Stortingets kommunikasjons- og transportkomite har nå avgitt sin innstilling om Nasjonal Transportplan (NTP) for 2022-2033. Planen har en ramme på 1200 milliarder kroner, av dette 393 milliarder til jernbane og 510 milliarder kroner til vei.

Innstillingen skal behandles av Stortinget 14. juni – men det er knapt tenkelig med store endringer i det som samferdselspolitikerne fra alle partier nå har samlet seg om i flere forskjellige flertallsvedtak.

NTP for 2022 – 2033 er Norges-historiens største sentraliseringsprogram, og den store vinneren er Intercity-nettet i det sentrale Østland, dvs. Halden-Oslo-Larvik-Lillehammer. Det er et program til over 160 milliarder kroner, og det er uhyre avslørende at alle partier nå har målsatt IC-byggingen.

Og mer enn det. For av alle partier så går AP og SP (to potensielle regjeringspartier) inn for å øke tempoet i IC-byggingen. De to partiene foreslår til og med to milliarder kroner ekstra til planlegging bl.a. til dobbeltspor til Hamar og Lillehammer slik at Lillehammer kan få to tog i timen til Oslo!

Nord-Norgebanen er ikke nevnt med et eneste ord i en omfattende innstilling fra komiteen. Det finnes ingen velvillighetsytring i et dokument der de aller fleste av oss hadde forutsatt at Stortingets flertall om bygging av Nord-Norgebanen fra noen uker tilbake i alle fall hadde avsatt noen millioner til i det minste start av planleggingen.

I stedet må vi spørre oss hva i all verden som foregår på Stortinget. SV-representant Arne Nævra som sitter i transportkomiteen fremmet således et forslag 3. mai der han på vegne av seg selv, Torgeir Krag Fylkesnes og Per Willy Amundsen TRAKK TILBAKE forslaget om å starte realiseringen av Nord-Norgebanen. Dette tok resten av komiteen til etterretning. Hittil har ikke SV kommet med noen forklaring på hvorfor forslaget ble trukket. (Dok 8:289S, 2020-2021)

Vi får ta det som et lyspunkt at AP, SP og SV (regjerings-kamerater kanskje fra høsten av) i innstillingen går inn for at jernbane må bygges for nye strekninger enn de eksisterende – men hvorfor i all verden følger de ikke opp? I stedet forsterkes sentraliseringsviljen med at Norge kuttes ved fylkesgrensen Nordland-Trøndelag.

Nordlandsbanen og Ofotbanen avspises med knapt en promille av jernbane-milliardene som nå rulles ut. Glemt er alle festtaler om nordområdesatsning og hvor viktig Nord-Norge er for resten av landet!

Men det kanskje versteer AP, SP og SVs totale avvising av reformer i jernbanesektoren. De vil ha en ekstern vurdering av konkurranseutsetting og andre reformer og stiller seg helt på bakbeina til at ikke Bane Nor skal fortsette som monopolist for alt av infrastruktur, tross de resultater, eller mangel på sådanne, som vi ser særlig med Inter City. De vil skru tiden tilbake til de tider der norsk jernbane kun var Norges Statsbaner (NSB).

Men de kunne således ha sett litt på hva Sverige har oppnådd innen jernbane. I 2010 vedtok den svenske Riksdagen å skille ut intrastrukturansvaret fra Trafikverket og etablerte et eget uavhengig selskap, heleid av den svenske stat. Selskapet, Infranord, må konkurrere om jernbaneutbyggingen som Trafikverket legger ut.

Infranord har revolusjonert svensk jernbane, med en helt ny og mye mer kostnadseffektiv måte å utføre de største oppdrag på. Infranord har vist seg tilliten fra Riksdagen verdig. Tenk det, et statseide svensk selskap er så dyktig at de nå også vinner utbyggingsoppgaver i Norge og i Danmark. Bane Nor ligger stort sett begravd i blåleira i Østfold.

Og det viktigste av alt er at de har redusert kostnadene med jernbanebygging hos våre nordiske granner til ned mot 50 prosent eller enda lavere! Norge og Sverige er ikke så ulike land at slike forskjeller kan bortforklares. Den største forskjellen er en tverrpolitisk reform-forståelse i Riksdagen. Den mangler vi i Norge i dag.

Hva skjer nå? Undertegnede er ikke i tvil om at vi kommer til å se en serie med bortforklaringer på dagens holdning til Nord-Norgebanen. En av disse kan vi allerede regne med som en gjenganger, besvergelser fra AP, SP og SV at de trenger litt tid – men bare vent, så kommer NNB! Mens dagens regjeringspartier vil vise til Erna Solbergs Konseptsvalgutredning (KVU) av all nordnorsk transport, jernbane inkludert, målsatt for å legges frem i 2023/2034

Det holder ikke. NTP for 2022-2033 er riktignok ikke bindende for de enkelte prosjekter, men en prinsipplan. Den legger altså rammene for perioden frem mot 2033 og enhver som vil bevare sin troverdighet kan ikke foreslå en NNB uten anvisning innenfor denne rammen.

Vi vet ikke hva en potensiell ny regjering bestående av AP, SP eller SV mener om den saken, men vi kan ta det som gitt at Nord-Norgebanen neppe er første punkt på agendaen for en statsminister Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum. Kanskje omfavner de Erna Solbergs KVU – fordi tidsmessig blir det neppe store forskjellene. Dermed må vi vente i mange år på beslutninger om NNB – med stor risiko for at denne svært viktige saken for oss havner i arkivet.

Kommentarer til denne saken