Etter Statnett sine planer vil det i 2028 være fri flyt av strøm fra nord til sør. Men allerede i 2025/26 kan det begynne å gå strøm fra Nord-Norge til Sør-Norge. Arbeidet går sin gang, dersom ikke regjeringen gjør noe. Imens venter vi alle i spenning på hvilke nye tiltak regjeringen kommer med. Regjeringen er under hardt press, også fra stortingspartier som er utålmodige.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier til Aftenposten (3.08.22) at strømkrisen kan forklares med: «Vi er i en ekstraordinær situasjon med lav magasinfylling, tørrår i ikke bare ett, men to år.» Statsministeren viser så til at «Vi må leve med et energisystem i Europa sterkt påvirket av krigen i Ukraina. Det faller sammen med lite vind og tørrår».

Hvor er løsningene? Statsministeren ser tydeligvis bort fra at Sør-Norge fikk de høye strømprisene lenge før krigen i Ukraina. Han unnlater også å påpeke at vannmagasinene har blitt tømt på grunn av for stor eksport av strøm til EU-land.

Mangelen på ledelse fra regjeringen kan gjøre at vi går mot strømrasjonering i energinasjonen Norge. Det er i seg selv en egen stor skandale.

Regjeringen sitt ansvar

Med vektlegging av samfunnssikkerhet har Regjeringen et ansvar for reguleringen av strømproduksjonen. Regjeringen må gripe inn og gjøre noe med at det nå lønner seg for kraftselskapene å selge strøm til utlandet, selv når det er knapphet på vann i magasinene. Vi venter alle i spenning på høstens nye strømstøtteordninger fra regjeringen. Regjeringen er under hardt press, med stortingspartier som også er utålmodige.

Helt siden 1990-tallet har energiproduksjonen gradvis blitt overlatt til et markedssystem, uten politisk styring underveis. Dette har tidligere statssekretær Trygve Tamburstuen utdypet i en artikkel i Dagbladet den 13. juni.

Likevel velger statsminister Jonas Gahr Støre å være avventende.

En forklaring er at Jonas Gahr Støre kan ha engasjert seg for mye i noen av de rundt 50 langsiktige avtalene som Statskraft har inngått med utenlandske kjøpere av norsk strøm. Et eksempel er undertegnelsen av avtalen med Deutsche Bahn som ble koordinert med statsministeren sitt besøk i Tyskland.

Norsk strøm til 40 000 tog

Med Deutsche Bahn har Statskraft inngått en 10-års avtale. I pressemeldingen fra jernbanen i Tyskland står det: «Fra 2023 skal Mågeli vannkraftstasjon i Sør-Norge forsyne oss (Tyskland) med nesten 190 gigawattimer med grønn vannkraft årlig i ti år»...«Mengden grønn strøm dekker da energibehovet til rundt 40 000 tog i Tyskland hver dag.»...«Partneren (til Deutsche Bahn) er det norske statseide energiselskapet Statkraft med base i Oslo.»

For Norge er det altså viktigere å forsyne jernbanen i Tyskland med strøm enn å elektrifisere Nordlandsbanen, hvor lokomotivene fremdeles går på tung-diesel.

I sin omtale av Tyskland-kabelen NordLink skriver Der Spiegel: «Tyskland bruker nå Norge som et batteri». Det påpekes at: «Strømtilkoblingen er ment å bidra til å sikre forsyningssikkerheten i Tyskland». Der blir vist til at: «Opptil 1400 megawatt strøm kan strømme gjennom kabelen. Dette tilsvarer omtrent produksjonen fra det for tiden største tyske atomkraftverket ISAR 2».

Tyskland oppfatter tydeligvis Norge som sin råvareleverandør av strøm. Vi bør merke oss at Der Spiegel påpeker: «Strømtilkoblingen (til Norge) er ment å bidra til å sikre forsyningssikkerheten i Tyskland». Her er det Tysklands interesser som blir ivaretatt. Hvem ivaretar norske interesser?

Det er påfallende at Støre-regjeringen er så unnlatende og passive. Regjeringen ser ut til å se bort fra at Norge har gitt fra seg råderetten til EU for sin kraftproduksjon, med innlemmelsen i EU sitt strømmarked. Med den konsekvens at vi får «prissmitte» fra EU-området. I første kvartal i år måtte Statskraft bokføre et tap på 8,7 milliarder på sine rundt 50 utenlandske avtaler for levering av strøm.

Tør ikke utfordre storkapitalen

Vi bør alle merke oss det tidligere statssekretær Trygve Tamburstuen i et brev til Jonas Gahr Støre skriver: «Det er tydelig at du ikke vil utfordre kraftbørsene Nasdaq, Euronext og den sterke norske og internasjonale finanskapitalen som er kommet inn i det norske strømmarkedet.»

Hovedoppgaven til en regjering er å sikre arbeidsplassene og å sikre at landets innbyggere har råd til å leve. Regjeringen må ta kontroll over strømmen. Dette gjøres ikke gjennom midlertidige «strømstøtter», her og der. De høye strømprisene kan ikke bare løses gjennom nye støtte-ordninger. Regjeringen sin strømstøtte er kun en tilbakebetaling av for mye innbetalte penger.

Det må innføres et nytt system for salg av strøm i Norge, slik at vi unngår at hele nasjonen må basere sine liv på midlertidige støtteordninger. Med dagens prisdrivende strøm-marked er det naivt å tro at strøm-prisene vil gå ned.

Regjeringen må også sørge for ikke å binde sammen de ulike prisområdene i Norge, så lenge prisene er så høye i sør. Konsekvensen blir bare høye priser i nord, og ikke lavere priser i sør. Det er slik dagens strøm-marked fungerer.

Det må vi forvente at Regjeringen også skjønner.

Etter Statnett sine planer vil det i 2028 være fri flyt av strøm fra nord til sør. Men allerede i 2025/26 kan det begynne å gå strøm fra Nord-Norge til Sør-Norge. Arbeidet går sin gang, dersom ikke regjeringen gjør noe.

  • Arild Vollan er journalist og redaktør fra Harstad, med lang erfaring fra internasjonalt arbeid. Nå partner i selskapet Arctic Development i Vardø.