Den 23. juni 2021 har Steilneset minnested i Vardø 10-årsjubileum. Det ble åpnet av Hennes Majestet Dronning Sonja i 2011. Steilneset minnested er bygget av Nasjonale turistveger for å minnes ofrene for trolldomsforfølgelsen i Finnmark på 1600-tallet. Minnestedet har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. I denne kronikken vil vi komme med noen refleksjoner over minnestedets innhold og den formidling som har funnet sted fra Varanger museums side.

Tre komponenter

Steilneset minnested består av tre komponenter: kunst, arkitektur og historie. Den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor har tegnet minnestedets to bygninger: en glasspaviljong samt en lang og smal bygning. Glasspaviljongen inneholder en kunstinstallasjon laget av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois: en stol med fem brennende flammer i midten og syv store speil montert over stolen. Den lange bygning rommer 91 minnetavler; en for hvert av ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark. Tekstene til minnetavlene er skrevet av historiker Liv Helene Willumsen.

Minnestedets uttrykk

Å vise fullt ut det tragiske som har utspilt seg på Steilneset, er ikke mulig. Likevel kan det antydes noen berøringspunkter. Tekstene over dem som mistet livet, er det sentrale i rommet. Med en gang man går inn i den lange bygningen, ser man at ofrene var mange. Man må gå forbi alle minnetavlene og ta inn over seg 91 navn før man når utgangen. Det som likevel gjør sterkest inntrykk følelsesmessig, er at ofrene er løftet frem som enkeltmennesker. Teksten over den enkelte er fremhevet ved en enkel symbolikk: en lyspære og et lite vindu. I den lange bygningen er alt av inntrykk nedtonet og dempet. En overveldende urett trer frem, men på en stille måte. Installasjonen i glasspaviljongen har et annet og voldsommere uttrykk. Her uttrykkes fortvilelse og aggresjon – en sterk protest. For hele minnestedet er en sorg påtakelig og tilstedeværende gjennom det alvor og den respekt for de døde som trer frem.

Historiens feilspor

Steilneset minnested viser en smertefull del av vår historie. For få århundrer siden ble kvinner og menn ført for retten og brent på bål i Europa fordi de skulle ha utøvd trolldom. De ble ofre for et fanatisk tankegods om inngåelse av en pakt med djevelen og deltakelse på samlinger av trollfolk, et tankegods som skapte stor frykt for farlige trollkvinner og trollkarer. Ideene ble med loven i hånd satt ut i livet av menn med makt i europeiske rettslokaler. Forfølgelsen av angivelige trollfolk nådde Norges nordligste del med stor intensitet og førte til at 77 kvinner og 14 menn ble henrettet for trolldom i Finnmark. Mange av dem ble brent på Steilneset, den gamle galgeplassen i Vardø. Varanger museum ved avdelingen i Vardø har ansvar for formidling av Steilneset minnested. Å presentere og formidle et slikt innhold er utfordrende.

Formidling

For Varanger museum er etisk formidling med fokus på hvordan vi snakker om og omtaler hendelsene, nødvendig for å få frem funksjonen som Steilneset minnested har. Det er et minnested som har fokus på grusomme overgrep som fant sted for 400 år siden – overgrepene rammet særlig kvinner – og de var systematiske. Systematiske overgrep på enkelte grupper i samfunnet er ikke nytt – det tar bare andre former – og å formidle dette krever en grunnleggende respekt for mennesket – både dem vi forteller om, men også dem vi forteller til.

Forbindelse til vår tid

Det har vært viktig for Varanger museum å forstå rekkevidden av det museet skal formidle ved Steilneset minnested; historien i seg selv fordrer til etisk refleksjon når så tung materie skal formidles – særlig til barn og unge, men også på en generell basis. Det som skjedde for 400 år siden har dessverre sine paralleller i vår egen samtid og er ikke bare et vondt pust fra fortiden. Dette er kjernen i museets formidlingsstrategi – for å forstå fortiden må man se på mekanismene som er førende i vår egen tid. Vold mot og forfølgelse av mennesker skjer i dag – på bakgrunn av kjønn, etnisitet og seksualitet, skrekkscenariet er ikke fortiden, men det at det samme forgår i vår egen tid. Det er ikke noe sensasjonelt over det, og vi jobber mye med å sette rammene innenfor menneskeretter og justismord – heller enn å fokusere på trolldomsbegrepet. Det var helt ordinære mennesker som ble forfulgt, dømt og brent på 1600-tallet. Dette er et viktig poeng når Varanger museum formidler historien.

Synliggjøring

Steilneset minnested viser at trolldomsprosessene er en del av Finnmarks historie. Ved å reise et minnested er hendelsen synliggjort i det offentlige rom. Minnestedet manifesterer at overgrep har funnet sted og tydeliggjør omfanget. Steilneset minnested er ofrenes rom, og deres alene. Mennesker som har vandret rundt, levd og virket i lokalsamfunnene i Finnmark, er minnet i dette rommet gjennom deres navn og deres stemmer. Innholdsdimensjonen ved Steilneset minnested griper emosjonelt fatt i den besøkende ved at individuelt utformede tekster skaper nærhet til hvert enkelt menneske som mistet livet.

Undervisningsopplegg

Varanger museum jobbet i perioden 2013–2015 med utviklingen av et undervisningsopplegg knyttet til Steilneset minnested. Prosjektgruppen tok utgangspunkt i 8. trinnet på ungdomsskolen som målgruppe. Ideen er at opplegget skal kunne overføres til andre grupper av elever og besøkende. Grunnelementene i undervisningsopplegget er plassert innenfor historie, filosofisk samtale og skriftlig arbeid av elevene basert på deres opplevelse av møtet med minnestedet.

Museets forvaltning

Etisk forvaltning av Steilneset minnested er en del av det museale arbeidet med formidling som Varanger museum gjør. Slik museet ser det, strekker det seg ut over kun å formidle, det handler også om å være i dialog med lokalbefolkningen – at museet og lokalsamfunnet er på samme side. Og så langt har befolkningen i Vardø vært eksemplarisk. Hele byen er med på å formidle Steilneset minnested på en respektfull og god måte. Steilneset blir godt ivaretatt og vises frem med stolthet til besøkende.

Samhørighet

Steilneset minnested er blitt en påminnelse om smertefull historie. Det er også blitt et symbol på at overgrep ikke skal tåles. Fra Varanger museums side er det viktig å gi besøkende, voksne og ungdom som vi formidler til, en forståelse av og en følelse av samhørighet. Det kunne vært hvem som helst av oss – det er hvem som helst av oss. Gjennom museets formidling skjærer vi vekk tiden og sitter igjen med en kjerne: vi er alle i samme båt og vi er alle sårbare mennesker.