Det nye Kulturkvartalet i Tromsø seiler opp som ny stor symbolsak i årets lokalvalgkamp.

Det var vante politiske skillelinjer når saken ble behandlet i kommune- og byutviklingsutvalget. Kulturkvartalet skal huse blant annet et signalbygg som skal samlokalisere et konserthus og Nordnorsk kunstmuseum. Noe som selvsagt vil koste penger.

Ap, SV, Sp, Høyre og Venstre er for. Altså et bredt flertall. De største partiene stiller seg bak. Dette er bra.

Nei til Bompenger og Frp stemte mot. Slik kommer det også være når saken går gjennom i bystyret seinere i januar.

Frp og Bjørn Gunnar Jørgensen kjører hardt mot prosjektet. Men Frp har ikke alltid vært motstandere av å investere i idrett og kultur. Som del av byrådet fra 2011 til 2015 var den samme Jørgensen med på å drive gjennom Tromsøbadet.

Det møtte mye motstand. Mange av argumentene kjenner vi igjen fra dagens ordskifte om storstua i Sørbyen.

Tromsøbadet ble satt opp mot skoler og aldershjem. Det ble stilt spørsmål ved både prisen og lokaliseringen. Men Frp stilte seg bak investeringsbeslutningen.

Nå kan Frp ta sin del av æren for et tiltak som har blitt en suksess. Ja, det var et stort løft økonomisk. Men publikum - både lokalbefolkning og tilreisende - finner både nytte og glede i Tromsøbadet.

Nå er Frp i opposisjon. Og partiet rigger seg for å plukke stemmer på motstand mot Kulturkvartalet.

Fortellingen kommer til å lokke frem mye leven i kommentarfeltene. At det er for dyrt, at det er noe en virkelighetsfjern elite driver frem, på bekostning av vanlige folk.

Problemet for Frp er at mange vanlige tromsøværinger ønsker ei ny storstue velkommen. Det skyldes flere ting. Ei storstue er ikke bare et nytt hjem for finkulturen. Tvert imot kan det huse konserter og opplevelser med stor bredde, som svært mange vil være interesserte i, også Frp-velgerne.

Dernest vil det gi et stort løft til de som arrangerer konferanser og store messer i Tromsø. Det er god næringspolitikk. Og betyr arbeidsplasser og verdiskapning. Det er ringer i vannet, med leveranser fra lokalt næringsliv.

Det er for lett å dyrke stereotypiene om kulturlivet som sløsing. Kultur er også næring, ikke minst for arbeidsfolk og håndverkere i små lokale firma som skal bygge scener og fikse lys og lyd.

For det tredje er ei ny storstue et kinderegg for den folkelige amatørkulturen i Tromsø. Alt fra unge band som trenger en scene å stå på til, til kulturskolens oppsetninger, for ikke å snakke om blandakor og korps.

Det skyldes at dagens Kulturhus i Grønnegata vil forbli i kommunalt eie, og blir hundre prosent frigjort til amatørkultur som i dag sliter med scenekapasitet.

Det er med andre ord en høyere himmel over planene om ei ny storstue i Sørbyen. Det er både byutvikling i flere ledd, og et krafttak for det store fellesskapet.

På mange måter er det et prosjekt servert på et sølvfat for en arktisk hovedstad som har blitt en internasjonal toppdestinasjon, og som ønsker å ta nye steg.

Nå skal det jobbes videre med et forprosjekt, avhengig av ytterligere bevilgning fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Finansieringen må avklares. Tromsø kommune må ta sin andel. Det som også er klart er at Staten vil bidra med penger. Hvor mye, blir viktig, men det avgjør ikke prosjektets skjebne.

Derimot kan det avgjøre Gunnar Wilhelmsens fremtid som Ap-ordfører i Tromsø. Hvis han får enda en sak i konflikt med egen regjering, vil det være en for mye.

Nå får vi se om kulturminister Annette Trettebergstuen (Ap) har evne til å løfte blikket ut over hovedstaden. Når man tenker på hvor mange prangende nye kulturbygg Staten tilgodeser Oslo med, bør kulturministeren benytte sjansen til å medvirke til et nytt konserthus i Tromsø.

Et lokalt usikkerhetsmoment kan bli det skjøre forholdet mellom Frp og Høyre i Tromsø. Frp og Bjørn Gunnar Jørgensen er ingen kompromissmaker. Han kan tenkes å sette betingelser for å støtte Anne Berit Figenschau som ordfører.

Et av kravene kan fort bli å forkaste en ny storstue for byen. Hva Høyre da gjør, vet ingen. Men velgerne vil sikkert vite om Høyre står stødig, eller vil gi etter for populismen.

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys.