Gå til sidens hovedinnhold

Det NATO som Stortinget i sin tid vedtok finnes ikke lenger

Debatten om forsvarspolitikk må også se på NATO sin utvikling.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den nordatlantiske traktats organisasjon, NATO, ble i 1949 etablert som en forsvarsallianse mellom landene rundt det nordatlantiske området, 12 i alt, med en for alle - alle for en som grunnleggende klausul.

En engasjert debatt i Norge viste størst uenighet rundt det å binde seg til stormakten USA.Inngåelse av traktater krever simpelt flertall iflg Grunnlovens §26 andre ledd. Saken fikk så vidt flertall i Stortinget.

Det NATO vi ser i daghar 30 medlemsland, flere av dem langt fra de nord-atlantiske farvann. Militæralliansen er nå en aggressiv organisasjon som står for militære intervensjoner verden over. Fra oppløsningen av Jugoslavia etter bombingen i 1999 kommer regimeskifter på løpende bånd inn i tusenårsskiftet, i Irak, Afghanistan og Libya.

Av denne utviklingen følger tusenvis av sivile døde, såvel som stater etterlatt i kaos med ødelagte økonomier, store utfordringer med utvikling av terrororganisasjoner og kriminalitet, store flyktningestrømmer osv.

Nå er vi endeligi gang med debatt i Norge om hva NATO holder på med. Helt fra 70-tallet har NATO nektet å følge paneuropeiske sikkerhetsavtaler og Minsk-avtalen - se kronikk av professor Glenn Diesen, Klassekampen 28.12.21.

Forsker Julie Wilhelmsen sier i samme avis 14.12.21 at «Veldig mykje av Russland sin hissige militære oppbygging og posisjonering er forsøk på å avskrekke det dei (Russland) ser som forsøk på å omringe Russland og potensielt gjennomføre ei regimeendring der».

Ikke uten grunn, Russland registrerte naturligvis at kuppet mot den demokratisk valgte president Janukovitsj i Ukraina i 2014 ble støttet av NATO.

Denne militærpolitikken viser at det NATO som Stortinget i sin tid vedtok ikke finnes lenger. Den militære delen skulle opprinnelig ledes av sivile, altså politikere i hvert land, men i praksis er NATO for lengst blitt en selvstendig aktør sammen med USA - som tar militærpolitiske avgjørelser som i hovedsak følger USA sine strategiske mål.

Nye medlemsland har gjennom årene kommet stykkevis og delt og omfatter nå nesten hele Europa og store deler av Balkan samt Tyrkia i øst, og med det ulovlige regimeskifte i Ukraina blir landet snart invitert med i NATO.

Og hva med Kina? Norge har allerede sagt ja til og sendt en fregatt som under USAs kommando patruljerer i internasjonalt farvann nær Sør-Kinahavet. Slik kan vi komme i konflikt med Kina i nær fremtid.

Når man ser denne utvikling i perspektiv kan NATO umulig påberope seg legitimitet i forhold til bestemmelsen i vedtaket fra opprettelsen i 1949.

Den fremtidig forsvarspolitikken må først ta inn over seg at Nord-Atlantisk Traktat Organisasjon ikke eksisterer, den har utdefinert seg selv.Vi må kreve at medlemslandene kommer sammen, finner et navnet på organisasjonen som er i tråd med dens sammensetning og aktivitet.Vi i Norge få en skikkelig debatt om vi ønsker å bestemme selv hvilken vei som tjener norske interesser best.

De mest fremtredende mulighetene, som jo heller ikke er nye i forsvarsdebatten i Norges tid som nasjon, kan være:

  • Norge velger å bli et nøytralt land med eget nasjonalt forsvar.

  • Norge velger nordisk forsvarssamarbeid med våre nærmeste naboland Sverige og Finland.

  • Norge inngår i en operativ militærallianse av 30 land, åpen for flere med samme verdigrunnlag som vesten og USA og med det grunnleggende prinsipp en for alle – alle for en. Hvert land må stille hele sin militære portefølje til disposisjon. Man må på kort varsel kunne bidra med krigsskip på uansett hvilket verdenshav, bombefly og bakkemannskap uansett verdensdel. Det forventes å kunne etablere fremmede lands baser på norsk jord, og at skip og ubåter, med eller uten atomvåpen, har tilgang til et visst antall havner langs norskekysten. Fordi tilslutning til en slik allianse krever avståelse av nasjonal suverenitet, må saken behandles i Stortinget ut fra Grunnlovens §25 og 115 hvor det kreves minst to tredjedels flertall.

anniken.dulin@gmail.com

Kommentarer til denne saken