Gå til sidens hovedinnhold

Det motvillige Senterpartiet i Målselv

Er Målselv Senterparti det lyttende parti Vedum promoterer for tiden?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innlegget er korrigert for en feilaktig påstand i den opprinnelige versjonen om at Troms Turlag eksklusivt ble invitert avskogmesteren i Målselv til å komme med uttalelse om løypenettet for snøskuter i kommunen. Troms Turlag var bare en av flere høringsinstanser som ble kontaktet. Korrigeringen er gjort tirsdag 8. juni kl. 15.08.

- - - -

Det var med forhåpning og en en følelse av å bli hørt da vi møtte ordføreren i Målselv på Bardufosstun den 25. mars i år. Møtet gikk vel greit, og vi fikk skissert planer videre for løypenett og tilrettelegging. Under møtet fremsatte vi en del innspill som vi håpte ville bli lyttet til.

Etter at møtet ble presentert i avisene som var til stede, ble det fremstilt som at vi var svært fornøyde. Det medførte ikke riktighet, og et motskriv ble lagt ut på gruppas side og i Nye Troms. Ettersom tida har gått har interessen fra ordførerens side stilnet, og vi får en følelse av å være tilbake på sidelinja igjen.

Det er også underlig at det i dispensasjonssaker flere ganger fremkommer at Statsforvalteren ikke vil blande seg inn i avgjørelser fattet i Målselv Kommune, og Målselv Kommune ved ordfører og PNU viser til Statsforvalterens strenge regime. Det pekes på hverandre uten at man helt forstår hvem som bestemmer hva. Det kan kalles dobbeltkommunikasjon.

Målselv Senterparti hadde en klar profil før valget på en liberaliserende skuterforvaltning, men det var jo det motsatte som skjedde etter valget i 2019. Etter siste kommunevalg ble Motorferdselnemda lagt ned, og kommunen fikk da et firkantet og lite brukervennlig forvaltningsregime som førte til rabalderet som oppstod i fjor. Når et medlem i PNU står offentlig og sier at han må holde seg for nesen for innkomne legeerklæringer - og med det nærmest anklager legestanden for falskneri - er det fristende å spørre om legeerklæringen helst skulle vært parfymert, ettersom nesen til vedkommende tok anstøt.

Vi i gruppa som som møtte ordføreren føler oss ført bak lyset, slik det nå ser ut med forsøk på brannslokking av opprøret mot det nye forvaltningsregimet. Troms Turlag synes å ha blitt tildelt en rolle som hovedpremissleverandør for skuterløypene i Målselv, selv om de i svært liten grad representerer bygdefolket her. Når Turlaget i angjeldende område Dærta og Rosta har til sammen 900 overnattinger i vinterhalvåret, fordelt på fem hytter, sier det seg selv at de ikke er noen stor aktør. Beleggsprosenten er kanskje på 4-5 og utgjør godt i underkant av 1 person pr døgn pr hytte ifølge overnattingstall fra 2018. Det blir nesten som å vinne i Lotto å møte på en skigåer, der skuterløypene møter skiløypene. De har med det fått etablert no-go-soner for snøskuterløypene, der deres «rødmalte steiner» markerer deres områder.

Nestleder PNU uttalte om en mulig trase gjennom Isdalen at det var turløype der, så det kom nok ikke på tale. Majoriteten som bruker den delen av fjellheimen og hyttene der har stort innslag av folk fra utland og urbane strøk, dertil i mindre grad innslag av bygdefolket.

Dersom Troms Turlag gis en så tung og uforholdsmessig innflytelse, føles det ikke rettferdig på noen måte. Det er kun snakk om noen få krysningspunkter det det skal godt gjøres at turlagsfolk og skutere møtes.

Det argumenteres med at det er villmark i angjeldende område. Dessverre er det i dag en ren illusjon. Det høye servicenivået Troms Turlag har på sine hytter krever en enorm logistikk med bandvogn, skuter og helikopter, i tillegg til vandrerne som snart har milevis med trykkimpregnerte planker å gå på etter de rødmerkede løypene. Så har vi SNO som vi har erfart har disse hyttene som base for sin oppsynsvirksomhet, også inne i nasjonalparken, og som bidrar i denne logistikken.

Utover det har vi reindrifta som nå er fullmotorisert vinter, vår og sommer og høst.

I sum blir det svært søkt å kalle dette villmark som heller må betegnes som et godt brukt område eller allmenning om man vil. Legger en til 4-5 hyttebyer med ukjent antall hytter, og mange av dem til nedfalls som i Dolpen i Reiersdalen, blir ordet villmark enda mer ubegripelig. Bygdefolket står som tilskuere nederst på stigen fremdeles.

Det er svært betenkelig at Målselv kommune overser sine egne og gjør Troms Turlag til sin favoriserte rådgiver i denne saken, mens lokalbefolkningas behov og ønsker blir underordnet. Det er en forstemmende favorisering, slik det ser ut.

Vi er ikke ute etter å ha fritt frem i fjellheimen og utmarka vår, men vi arbeider for å komme oss til fjells og fiskevann på en praktisk, enkel og grei måte. Bruk er det beste vern, og jeg tror ikke naturen i indre Troms forringes særlig av at noen snøskutere sliter på snøen som tiner bort mot sommeren hvert år.

Vi ønsker ikke å være byråkratmat og jobbgrunnlag for diverse oppsyn, byråkrater og kontrollører. Vi tenker at gjennom prinsippet ansvar under frihet er vi langt på vei i stand til kulturbygging som ivaretar hensynet til naturmangfold og øvrige brukere på en helt forsvarlig og god måte.

Vi kan også forsikre ordfører om at engasjementet og viljen for å bli respektert for hvem vi er, fremdeles og absolutt er levende til stede.

Kommentarer til denne saken