I sitt reviderte nasjonalbudsjett varsler regjeringen at det trengs nye to milliarder kroner, utover normal prisvekst, til det nye regjeringskvartalet i Oslo.

Det er et innblikk i hva skal leve av i fremtiden her i landet. Vi skal livnære oss av offentlige kulturbygg, byråkrater og statsansatte i Oslo, byen som kan ende opp som den mest statsavhengige hovedstad i Europa med sin jungel av tilsyn, etater, direktorater og annen statlig virksomhet. Det fører dessverre til at Oslo er i ferd med å sluke mengder med arbeidskraft i resten av landet.

En trøst for oss helt i nord er selvfølgelig at også vi skal få gleden av å leve av noen flere byråkrater i gjenoppståtte fylkeskommuner.

Mens det absolutt viktigste vi i Nord-Norge skal leve av, målt i bevilginger, er ifølge Støre-regjeringen fly som lander og letter ved en flystripe i Bodø, som nå skal flyttes 900 meter. Til tross for at finansdepartementets kvalitetssikring har avslørt det som det desidert dyreste og mest unyttige i nordnorsk samferdselshistorie, uten etterspørsel i reelle samfunnsbehov.

Samtidig har Regjeringen satt en lang rekke konkurrerende og samfunnsnyttige tiltak på vent fra Trøndelag og nordover.

Det gjelder blant annet byvekstavtalen for Tromsø, ny E6 mellom Narvik og Fauske, og havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim, som regjeringen reduserer bevilgningene til med 400 millioner kroner i revidert budsjett, faktisk nøyaktig samme sum man i revidert budsjett spytter inn i den absurde rullebaneflyttingen i Nord-Norge.

Hva er det som gjør at Støre-regjeringen ikke makter å gjøre det velgerne forventer av dem, nemlig å prioritere det viktigste først? Hvorfor i himmelens navn skal det bygges kontorplasser til 300.000 kroner per kvadratmeter i Oslo, koste hva det koste vil, i et regjeringskvartal som nærmer seg over 40 milliarder kroner?

Mange offentlig investeringer i Norge står overfor store kostnadskutt. Men når det gjelder økt statsbyråkrati i hovedstaden eller nordnorsk rullebaneflytting til minst syv milliarder kroner, er det ikke nødvendig med verken begrensinger eller begrunnelser.