Regjeringen vil kutte i Norges samarbeid med European Space Agency (ESA). All romteknologi vi har i Norge er bygget opp gjennom medlemskapet i ESA. Kuttet rammer både forskning og bedrifter.

Med dette kuttet går regjeringen i praksis bort fra Hurdalsplattformens ambisjon om å «legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter».

Norge har hverken økonomi eller teknologiske muskler til på egen hånd å skaffe de rombaserte tjenestene samfunnet trenger. Deltakelse i ESA gir Norge mulighet til å påvirke satsingsområder og utviklingen av programmer slik at det er mest mulig til nytte for norske formål, for eksempel overvåking av de strategisk viktige nordområdene.

Årlig overvåkes 5 milliarder punkter i Norge på ras, skred, flom og fylling av vannmagasiner for å nevne noe. Norge er avhengig av havovervåkning- og metrologidata, og jordobservasjonssatellittene er helt avgjørende for å følge og forebygge klima- og miljøutfordringer.

Mange arbeidsplasser innen forskning og teknologi

Norsk romindustri er en innovativ industri i sterk vekst. Industrien sysselsetter mer enn 1500 ansatte som i gjennomsnitt omsetter for ca seks millioner kroner årlig per hode. Det finnes et betydelig kompetansemiljø i både akademia og næringsliv som omfatter universitetene, NORCE, FFI, SINTEF, Kongsberg Gruppen, KSAT, NAMMO, Eidsvoll Electronics, Telenor og Andøya Space, for å nevne noen.

En sterk romnæring er avhengig av langsiktig forutsigbarhet. Sommeren 2020 vedtok Stortinget en ny strategi for norsk bruk av verdensrommet til nytte for samfunnet. Stortingsmeldingen beskriver godt hvor viktig det er for Norge å delta i det europeiske samarbeidet som gi viktig kompetanse innen blant annet miljø og klima, havovervåkning, navigasjon og kommunikasjon, forskning og samfunnssikkerhet.

Fire gangern tilbake

Deltakelse i ESA sikrer at norsk industri, offentlige aktører og FoU-institusjoner kan inngå kontrakter innenfor ESAs programmer. ESA opererer med såkalt geo-retur. Det innebærer at land får kontrakter i henhold til det de deltar med i de frivillige programmene. Så langt har Norge i snitt hentet hjem fire kroner for hver krone vi har bidratt inn med.

Deltagelse i de frivillige programmene er også inngangen for Norge til å delta i EUs romprogram innen jordobservasjon og navigasjon. Dette er program som er svært viktig for et land som Norge med store havområder og lav befolkningstetthet. Dataene måler jordas helsetilstand og gir viktig informasjon for å begrense klima- og miljøutfordringer.

Hvis regjeringens forslag til budsjett blir stående, settes Norge på sidelinjen. Vi får ikke være med på å utvikle og produsere ledende teknologi og tjenester vi trenger. Vi blir stående på gangen når en ny generasjon satellitter skal utvikles i jordobservasjonsprogrammet. Det er bare noen, av en rekke konsekvenser det foreslåtte kuttet har for Norge.

Styrket nasjonal satsing

I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det en satsing på å utvikle tre satellitter for havovervåkning. Det vil kunne øke kunnskapen i Norge om å bygge satellitter selv, og det skal utvikles i samarbeid med ESA. Norge har utviklet all romvirksomhet vi har i samarbeid med ESA. Det satses også på oppskytningsbase for satellitter på Andøya, den første i Europa. Med disse satsingene styrkes Norge som rom- og teknologinasjon. Norge er i ferd med å etablere hele verdikjeden i romnæringen; fra bygging av satellitter via oppskytning til bakkekommunikasjon og databehandling. Men Norge har hverken økonomi eller store nok teknologiske miljøer til på egen hånd å utvikle romtjenester nasjonalt. Svært få land har det.

De nasjonale satsingene understreker alvoret i det foreslåtte kuttet i deltagelsen i ESA; den teknologien som skal inn i havovervåkningssatellittene, og andre nasjonale satsinger, kommer fra forsknings- og industrisamarbeid med ESA, EU og NASA. Det satses med den ene hånda mens den andre hånda kutter.

De frivillige programmene i ESA er viktige for å utvikle norsk kompetanse og konkurranseevne. Gjennom samarbeid med ledende europeiske teknologibedrifter og forskningsmiljøer i ESA-program får norske aktører også mulighet for kontrakter i det rent kommersielle markedet. Å satse på ESA er derfor også god eksportpolitikk. Deltagelse i ESAs programmer er en vinn-vinn for Norge. Verdiskapingen som følger gjennom oppdrag og kompetanseutvikling gir framtidig samfunnsnytte, forskning, teknologiutvikling og eksport.

Å kutte i deltagelsen i ESA vil gå ut over Norges anseelse internasjonalt. I den økonomiske situasjonen Norge og Europa er i nå vil det framstå underlig om Norge trekker seg fra internasjonalt samarbeid.

Vi oppfordrer derfor regjeringen til å gi ESA trygghet for at Norge fortsatt er med på utvikle rominfrastruktur for Europa og Norge på ministermøtet den 22. og 23. november i Paris.

Det må være rom for en satsing på rommet i dette budsjettet.