Til ordfører Gunnar Wilhelmsen, som «ikke er fornøyd med den store utredningen om transportbehovene i landsdelen», slik vi fikk lese i en kommentar fra Nordlys' politiske redaktør Skjalg Fjellheim 27. november:

Budsjettforhandlingene har ført til en egen konseptvalgutredning (KVU) for Nord-Norgebanen. I denne nye tiden hvor klimahensyn må stå fremst, er høyhastighetsbane i et flerbrukskonsept det eneste rette valget. Dette har også fellesskapet av lyntogfora i landet påpekt (Dagsavisen 28.11.).

I likhet med lyntogforaene mener Besteforeldrenes klimaaksjon, lokallag Arktis, Tromsø og omegn at dette konseptet må bli retningsgivende nasjonalt. Det må bli ryggraden i samferdsel i hele landet, i sør, øst, vest – og i nord. Her er det mulig å få til et fruktbart samarbeid mellom konstruktive krefter nord og sør i landet.

«Jernbane i nord er et strategisk nasjonalt prosjekt», heter det i lederen i Nordlys. Det er dette perspektivet som må prioriteres, for å forhindre det ordføreren frykter: «at viktige samferdselsprosjekter i Nord-Norge settes opp mot hverandre i et lokalpolitisk kretsmesterskap».

Her må det planlegges slik at høyhastighetsbane blir det overordnete konseptet. Mest mulig av annen samferdsel og transport bør kobles til den, slik at jernbanen transporterer så mye som mulig av passasjerer og gods. Jo mer trafikk en får flyttet over fra fly og vei til bane, desto mer stiger klimaeffektene. En saktegående bane har bare brøkdelen av det potensialet en høyhastighetsbane har for dette, og er ikke et reelt alternativ. Videre, jo tidligere legging av jernbane settes i gang, desto raskere vil effektene vise seg. Derfor hør en høyhastighetsbane besluttes nå, og planlegges raskt og resolutt.

Ikke bare kommer klimaeffektene raskere, men også lønnsomheten. Det er gode grunner til å anta at jo mer konkurransekraftig jernbanen blir, desto høyere blir lønnsomheten. Og at jo høyere lønnsomheten blir, desto bedre er det for finansieringen av banen. De positive ringvirkningene for samfunnet blir også større jo raskere person- og godstogene kan kjøre.

Nord-Norgebanen som et strategisk viktig nasjonalt prosjekt innebærer også at den må planlegges i sammenheng med en modernisering av Nordlandsbanen. Det vil også knytte Nord-Norge som landsdel tettere sammen internt.

Det ville være et paradoks om en fortsatt skulle bruke 9–10 timer med Nordlandsbanen fra Trondheim til Fauske og Bodø, og derfra 2–3 timer på ny bane til Tromsø. Eller om man skulle ende opp med å bli mer knyttet til Sverige enn resten av Norge ved eventuelt bare å bygge Narvik–Tromsøstrekningen. Sistnevnte kan være et naturlig første byggetrinn, men da som del av en helhetlig Nord-Norge-, Nordlands- og Dovrebane. Det er også langt kortere og raskere å sende godstransporten videre til Europa gjennom Norge enn via Sverige.

Derfor bør fylkeskommuner, kommuner og næringsliv i nord gå sammen om å arbeide for en moderne høyhastighetsbane til Tromsø, og søke samarbeid om dette med lyntogfora sør i landet. Mulighetene som åpner seg for landsdelen med en moderne høyhastighetsbane, er godt beskrevet i oppslaget til Norsk Bane «Ti bod for ei moderne bane i Nord-Noreg».

Det haster med å lede den nordnorske KVU-en for jernbane inn på riktig spor, før man slår inn på et foreldet konsept. Det er mye som taler for at Nord-Norgebanen, slik lederen i Nordlys 30.11. spår, skal bli «et stort bidrag til sysselsetting, verdiskapning og reduksjon i klimagassutslipp».

Da er det uhyre viktig at myndighetene ikke overlater det til tilfeldighetene hvordan den nye KVU-en utformes. Derfor anbefaler vi ordfører Gunnar Wilhelmsen å kreve at den tar utgangspunkt i konseptet «høyhastighetsbane i et flerbrukskonsept», alliert med landets lyntogfora.

Dette er den historiske sjansen.