På Senja er det bygget 600 hytter, men det er vanskelig å få bygget hus, melder NRK. Skal bygdene leve av å bygge hytter for byfolk?

Det er stadig vanskeligere for unge mennesker å skaffe seg bolig i distriktene i Norge. Selv om det kan være tomter i overflod, så ønsker ikke banker å finansiere husbygging.

Hytter er en annen sak. Distriktene i Norge er i ferd med å bli hyttefelt, der de tidligere har vært matfat.

NRK melder i en sak at det i Senja kommune ble bygget 600 hytter. Men å bygge hus til å bo i, er det veldig vanskelig å få lån til. De eldre bolighusene som arves av familie brukes som oftest som feriehus.

Derfor kommer de sjelden i salg. For næringslivet er det et problem. Fabrikksjef på lakseslakteriet Salmar på Silsand, Jørn Tore Fjeldstad, melder i saken at de ansetter folk fort og hardt, men at de nyansatte må bo på sofaer hos bekjente. Det er nødvendigvis uaktuelt for barnefamilier å bo slikt.

Mens arbeidsplassene bygges opp i bygdene, er det ingen plasser for arbeidstakere å bo. Samtidig fylles bygdene rundt lakseslakteriene til Salmar av hytter.

Senterparti-ordføreren i Senja kommune, Tom Rune Eliseussen sier til NRK: – Det er åpenbart en forskjell på å få finansiert en fritidsbolig og et hus.

Bankene toer sine hender. De er virksomheter som skal ha en profitt. For dem er det uinteressant å drive på med distriktspolitikk. En hytte på Senja til tre millioner kroner kan ha sikkerhet i bolighus i Tromsø til åtte millioner.

Det er den beregningen som ligger til grunn for bankenes finansiering. Det skapes et klasseskille mellom folk som har eiendom i byen og folk i distriktene som ikke har sikkerhet i bolig i urbane strøk. Det er ikke bankens anliggende.

Men det bør være politikkens.

Heldigvis er Støre- regjeringen på rett spor.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.

I plattformen slår regjeringen fast at de vil styrke Husbankens distriktsrettede arbeid og fornye Husbankens prosjekt om boligetablering i distriktene for å stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert boligmarked. Det er et mål å få fart på boligbyggingen i distriktene.

Boligpolitikk-delen av Hurdalsplattformen er detaljert og spesifikk. Det er betryggende. Det er konkrete handlinger som kan gjøre distriktene til levelige plasser igjen. Og kan iverksettes raskt.

Praktiske hindre til bosetting i distriktene er det mange av, og en god del av dem er politisk skapt.

De kan løses politisk også. Men det haster. Befolkningsnedgangen i distriktene er bekymringsfull. Og det gjelder ikke bare i Nord-Norge.

Bygder skal være mer enn feriedestinasjoner for folk fra byen. Hyttenaboer er som regel hyggelige folk, men de fyller hverken skoler eller oppdrettanlegg med nye, kloke hoder.

For vi skal vel ikke leve av å bygge hytter for hverandre?