Gå til sidens hovedinnhold

Det må bli fette najs å bo i nord

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Landsdelen trenger flere innbyggere. Aller helst barnefamilier. Ikke sånne som meg som flytter nord i 50 årene. Men jeg har levd ei stund, og har erfart litt av hvert på veien.

Som for eksempel at det i større byer i kongeriket er lagt til rette for å sykle. Lagt til rette for all slags syklister. Syklister i alle aldre og fasonger. I byer og tettsteder i nord er det en lang vei å gå. De fleste steder mangler et sammenhengende sykkelnett. Som syklist må man opp og ned av fortauskanter, sykle i slalåm mellom fotgjengere og syklister i full fart, og sågar sykle i tuneller med biler og store kjøretøy dundrende i full fart rett ved din side. Du sykler iblant med en følelse av livet som innsats.

Mange arbeidsgivere har heller ikke lagt til rette for helårssykling. En helårssyklist trenger muligheter for vasking av sykkel og garderobe fasiliteter. Dette er etterhvert blitt normalt hos mange arbeidsgivere som ønsker å tiltrekke seg aktiv og attraktiv arbeidskraft. Også borettslag må tilrettelegge for andre enn bilister. Borettslag må tilby fremtidsrettede sykkelfasiliteter. For ungdom og aktive har andre behov enn en de som bare kjører egen bil.

Selv bor jeg i Harstad. Det er en liten by i Norge, men en større by i landsdelen. For å bli attraktiv for alle aldersgrupper tror jeg Harstad, og alle andre byer og tettsteder, må tenke klimatilpassing i all strategi. For eksempel i all byutvikling. Attraktiv by-og stedsutvikling handler blant annet om estetikk, farger og klimavennlig bruk at materialer i bygg. Samt hvor vi velger å bygge i byen. Og jeg undres om politikere og utbyggere tenker langsiktig når så stor del av byutvikling skjer på brygger og i sjøkanten, i lys av klimautfordringer vi vet kommer. Jeg er ikke klimaekspert, men vi vet at havet vil stige. Og da mener jeg at vi bør vi ta med havstigning og klimaendringer i all strategi for byutvikling. Særlig i en by som Harstad, og andre steder i nord, som har mye areal tilgjengelig. Vi bor ikke på Manhatten.

Pandemien vi står i har vist at kompetansearbeidsplasser kan plasseres i hele landet. Teknologi gjør det mulig. Derfor mener jeg at politikere i alle partier må flagge sitt syn på utflytting av kompetansearbeidsplasser. Kvinner og menn med høy utdanning fra distriktene, kommer ikke nord hvis de ikke får en god jobb og karrieremuligheter.

Så vil jeg avslutningsvis løfte fram at tiden er overmoden for å gi innbyggere som bor fast nord for Saltfjellet lavere inntektsskatt. Fordi sterkere lut må til for å tiltrekke seg fastboende i alle aldre. Vi ser at Bø tiltrekker seg rikinger når fomuesskatten senkes. Men nord trenger unge folk med fagutdanning (fra yrkesskoler) og høyere utdanning (fra universiteter og høgskoler), og da teller også hva man har igjen i lommeboka etter trekk av skatter og avgifter.

Nå er renta lav, men den vil stige. Og da må landsdelen ha noen konkurransefortrinn som gjør at ungdom og annen arbeidskraft vi trenger søker seg nord på varig basis. Turister er bra, men folk som velger å bosette seg fast er framtida.

Jeg tror på nordområdene. Jeg tror på landsdelen. Men landsdelens strategier må klimatilpasses og moderniseres, om landsdelen skal få flere folk til å bo fast i nord.

Et rengjøringsbyrå i Tromsø har rulet på nyhetene fordi de vil kalle seg Fette Reint. Det skapte rabalder i eteren. For å si det i samme termer; det må bli fette najs å bo i nord. Da kommer ungdommen.

Kommentarer til denne saken