Gå til sidens hovedinnhold

Det lysner for Jonas

Ap-lederen får betalt for seig utholdenhet etter år med motgang.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Endelig har det lysnet for Arbeiderpartiet. Når Jonas Gahr Støre åpner det digitale landsmøtet torsdag denne uka, skjer det om ikke i medvind, så iallefall med oppdrift. Det er ikke akkurat politiske stormkast som blåser Støres vei, men kanskje frisk bris. Og nok til å vekke gamle maktinstinkter til live igjen.

Hva det helt skyldes, er ikke helt enkelt å forklare. Støre har den siste tiden fremstått med tydeligere og mer konsekvent kritikk av regjeringens korona-håndtering. Men kanskje handler det om følelsen av at det nå glipper for Erna. Med vaksine-strategi , importsmitte, sushi-middager og en sviende bot fra politimester Sæverud. Da kan Arbeiderpartiet rykke inn og oppleves som en trygg havn.

Så er det fraværet av destruktive personkonflikter som ulmebrann. Partiet virker mer samlet om mål og retning enn på lenge. Partiprogrammet som ligger på bordet er i sum et steg tilbake til røttene. Mer aktiv stat og styring, mindre marked og public management, mer nasjonsbygging i pendelen mellom tiltak som bremser menneskeskapte klimaendringer, og behovet for konkurransedyktig norsk industri. Til og med jernbane til Tromsø har fått plass i programmet. Så får vi se om realpolitikken og Nasjonal Transportplan tar livet av Nord-Norgebanen nok en gang.

Det er uansett en type nyorientering som er tvunget fram for å stanse partiets dype fall i nord. Men noen vanskelige saker blir fortsatt aller vanskeligst i Arbeiderpartiet. For eksempel har rusreformen utviklet seg til et åpent seminar, som får spille seg ut og prege et landsmøte få måneder før valget.

Det kunne partiledelsen forhindret ved å lande saken og være tydeligere på tradisjonen Ap står i, solidariteten med de som ikke tåler rusmidler. Da bør tilgangen begrenses og fellesskap gå foran individualisme. Det er vanskelig å se for seg at et folkeparti som ønsker å favne bredt, har noe å tjene på å bli assosiert med å avkriminalisere narkotika. Skulle det skje at Ap havner på dypt vann her, står Vedum klar med den aller største håven.

Samtidig kan det å vise frem bredde og uenighet, naturligvis også tolkes som et tegn på mer selvtillit i partiet. Meningsmålingene tyder på at Ap så vidt har snudd en negativ trend over tid, og stabilisert seg godt over 20 prosent. Det er fortsatt langt under nivået fra de første målingene da Støre tok over for syv år siden. Da trakk han veksler på 35 prosents oppslutning.

Men ambisjonsnivået er ikke som før. Oppskriften på å forene mange i brede velgerkoalisjoner er heller ikke like lett. Sentrum-periferi sluker det meste av konflikt-akser, også klimapolitikken. Da blir det politisk balansekunst på stram line for Ap. Dagens målinger mellom 21 og 25 prosent får derfor mange i partiet til å puste lettet ut.

Det har ikke minst fått Jonas Gahr Støre til å fremstå med lavere skuldre. Drømmen om å bli statsminister er innen rekkevidde. Han har vist en utholdenhet som må kalle på respekt. Og etter lange motbakker ligger ballen endelig på hans banehalvdel. Nå møter han en sliten Erna Solberg som også får Korona-kommisjonens rapport i fanget, den kommer trolig til å avdekke svikt og mangel på beredskap i møtet med en pandemi.

Samtidig vokser sosiale forskjeller frem som viktig for velgerne. Under korona-krisen har de som hadde minst fra før, fått enda mindre. Hva slags inntekt og utdanning du har vil bety mer for hva du stemmer.

Klasse er et ord få i Ap tar i sin munn lengre, men det er nettopp klasse det handler om. Det åpner et rom for tradisjonell interessepolitikk. Arbeid, helse og velferd er saker der Arbeiderpartiet tradisjonelt har hatt stor troverdighet.

Nå blir det fokus på styrkeforholdet mellom Sp og Ap frem mot valget. De siste målingene tyder på at Støre taper mye mindre til Vedum enn tidligere. Sp stuper i oppslutning mens Ap har navigert for å demme opp for tap av velgere til Vedum: Fergepriser, pumpepris på diesel, regionreform. Samtidig har distriktsopprøret havnet litt i skyggen av korona. Der er det byene som rammes hardest.

Det ser ut til at Arbeiderpartiet gjenvinner regjeringsmakt etter åtte år. På mange måter gjelder det å sitte stille i båten og ikke gjøre noen tabber på oppløpet.

Knirkefritt er det jo ikke. Plutselig kan det dukke opp noen fra Bergen eller Oslo og snakke om å ta imot et par tusen flere kvoteflyktninger, og spille ballen rett i fanget på Sylvi Listhaug. Det er fremdeles noen som er mye mer opptatte av å vinne de symbolske og moralske småkampene i partiet, enn å vinne store valg.

Kommentarer til denne saken