Den langstrakte kystlinjen i Finnmark og Troms har en stolt tradisjon med båtbruk og næring fra havet. Trofaste fartøy har drevet fiske i årtier for deretter å bli erstattet av nyere og mer moderne fartøy. Men ett fartøy har overlevd og blitt tatt vare på i over 100 år:

MK «Vally». Kutteren ble bygd i 1917 på Hemningsberget og var med på evakueringen av Finnmark. Deretter var den kontinuerlig i bruk som fiskebåt fram til Alta museet kjøpte fartøyet på 1980-tallet.

Da museet overtok, var det et ønske om å ta vare på «Vally» som Finnmarks del av den nasjonale kulturarven. Det offentlige bidro med midler for å sette i stand fartøyet, og det ble opprettet en venneforening rundt fartøyet. Kystkultur og fartøyvern bærer nemlig preg av at det gir stolthet og glede over den nære kulturarven. Det handler om identitet og historie og ønske om å formidle dette videre til fremtidige generasjoner.

Men i den senere tid har tildelinger fra det offentlige tørket inn og fartøyet forfaller, og når et fartøy forfaller kan det gå fort. Kulturminnevern og fartøyvern er en ikke-fornybar ressurs. Det vil si at et kulturminne som forsvinner vil man aldri kunne få tilbake. Det vil gå tapt for all tid. Det ligger mye kunnskap og historiefortelling bak et verneverdig fartøy. Man kan forsøke å bygge en kopi, men den vil aldri kunne erstatte originalen. Man vil aldri kunne vite med sikkerhet hvordan historien var. Kunnskap om fortiden vil forsvinne for all tid.

Kystkultur og fartøyvern handler om følelser. Det handler om hvem vi er og hvor vi kom fra. Det skaper stedsutvikling og bidrar til tilhørighet i befolkningen. Det er en historie om hvem som bosatte seg i Finnmark, hva de drev med og utviklingen av stedet. Historien er ikke bare interessant for innbyggerne selv, men også for besøkende. På den måten skaper fartøyvern arbeidsplasser og turisme i nærområdet, opprettholder tradisjonshåndverk og materialer blir produsert og handlet lokalt.

Fartøyvern bærer preg av at det utløser stor begeistring og engasjement fra befolkningen. Det blir gjort mye frivillig innsats rundt om i det hele land og venneforeningen rundt «Vally» er intet unntak. De har påtatt seg et viktig ansvar for å bringe denne kulturskatten videre til fremtidige generasjoner. Men skal de klare dette trenger de mer enn lovord. De trenger offentlige støttespiller som spiller på lag og at det blir gitt midler til istandsettingsarbeidet.

Fartøyvernet var en av oppgavene som ble overført fylkeskommunen i forbindelse med regionreformen som ble innført i 2020. Fra og være et statlig ansvarsområde skulle nå fylkeskommunen ha ansvaret. Det var mye som talte for dette, blant annet nærhet og eierskap til egen kulturarv som et fremtredende argument. Her fikk fylkeskommunen en gylden mulighet til å bestemme hvilke kulturminner som var viktige for dem. Men det viser seg at de offentlige tilskuddsmidlene på statsbudsjettet ikke rekker til dagens 11 fylkeskommuner som vil bli ytterligere flere i fremtiden.

Skal fylkeskommunene ha mulighet til å ta vare på sine fartøy må de få tilført mer midler til oppgaven. Fartøyvern er ikke en utgift, men bidrar til store inntekter. Det skapes turistnæring og opplevelser, næringsvirksomhet og arbeidsplasser, produksjon av lokale og kortreiste materialer og etterspørsel etter lokale håndverkere. Det er påvist stor helsegevinst å drive frivillig fartøyvern, og fartøyvern er en aktivitet mange bedriver på fritiden deriblant Vallys venner. Fartøyvern gir en aktiv alderdom og pensjonisttilværelse, og det gir opplevelser, læring og samhold for barn og unge.

Vårt håp er at politikere skal få øynene opp for hvilken kulturskatt de besitter i eget fylke og redde «Vally» før det er for sent.