Gå til sidens hovedinnhold

Det haster med å skille Troms og Finnmark

Kommunalminister Bjørn Arild Gram har ingen tid å miste.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I regjeringsplattformen viderefører Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitt løfte om å oppløse Troms og Finnmark.

Det er gode nyheter. Nå gjelder det å få fart i gjennomføringen av selve skilsmissen. Her er det ingen grunn til å kaste bort tiden.

Situasjonen er en stor belastning for de ansatte i Troms og Finnmark fylkeskommune. Vi får stadige rapporter om at arbeidsmiljøet er kritisk dårlig.

Etter loven må de to fylkene leve sammen frem til 1. januar 2024. Det må de få slippe fordi all kraft i samfunnsutviklingen for lenge siden har stoppet opp i Troms og Finnmark fylkeskommune. Det er alvorlig og har bidratt til stillstand og frustrasjon i store deler av organisasjonen. Dersom regjeringen lar dette fortsette i over to år til, vil det være en alvorlig forsømmelse.

Regjeringen bør derfor se på muligheten for å endre lovverket slik at prosessen med oppsplitting av Troms og Finnmark kan starte allerede nå. Det åpner i så fall for at det kan skrives ut særskilte nyvalg til nye fylkesting i henholdsvis Troms og Finnmark.

Allerede nå må et minstekrav være at den felles budsjettøkonomien deles i to, en Finnmarksdel og en Tromsdel. Her må det lages ordninger der hvert enkelt fylke tar med seg ut det man tok med seg inn i sammenslåingen 1.januar 2020, for eksempel gjeld og andre forpliktelser.

Man kan diskutere årsakene til at det har gått så galt for Troms og Finnmark, og om det kan være riktig å gi etter for politikere og byråkrater som har lyktes med å sabotere et stortingsvedtak de ikke ønsket.

Dypest sett er det bare en del av forklaringen. Solberg-regjeringen serverte en sammenslåing som verken ble forstått eller akseptert. Den var dårlig planlagt, og elendig gjennomført av Høyres kommunalministere, som manglet eierskap til saken. Og alle oppgavene som skulle følge med viste det seg å være liten realisme i.

Alle realistiske forsøk på maktspredning og regionalisering av Nord-Norge er dermed lagt død i uoverskuelig fremtid, takket være Solberg-regjeringens mislykkede eksperiment.

Bildene av en ordfører i Vadsø som spretter sjampanjen i NRKs lokalsending fremstår mest som komisk. Den utmattende diskusjonen om reversering er selvfølgelig en Pyrhos-seier for Finnmark. Det har ledet fokus bort fra andre og adskillig større samfunnsutfordringer. Og rekk opp hånda den som vet noen i dette landet som flytter nordover til Finnmark bare fordi Vadsø igjen får kontroll over noen fylkeskommunale arbeidsplasser.

Nå må Støre-regjeringen likevel rydde opp i kaoset. De har stått hardt på for å splitte opp. Nå forventer mange at den nye kommunalministeren Bjørn Arild Gram gjør kort prosess og leverer på egne løfter.

For befolkningen i Troms og Finnmark haster det med at Gram finner løsninger uten unødig opphold, som samtidig sikrer gode tjenestetilbud.

At skilsmissen blir dratt ut i tid er det verst tenkelige som skal skje. De to ektefellene må få slippe å bo under samme tak. Det er ikke bare av hensyn til Finnmark. Også i Tromsø har man fått nok for lenge siden. I Tromsø er det ikke lengre mulig å finne noen som betrakter politisk samkvem med finnmarkingene som verken realistisk eller ønskelig, etter de dyrekjøpte erfaringene de siste årene.

Kommentarer til denne saken