Gå til sidens hovedinnhold

Det haster med å bygge ut kraftnettet for det grønne skiftet

Arva og andre kraftnettselskap er bekymret for om bransjen hurtig nok klarer å utvikle kraftnettet for å støtte opp om «det grønne skiftet» i samfunnet.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge har myndigheter og industrien satt tydelige, ambisiøse klima- og elektrifiseringsmål frem mot 2030. I tillegg utvikles ny industri basert på verdiskapning av «grønn energi». Kraftnettselskaper i hele landet har et stort ansvar for å legge til rette for at samfunnet kan realisere målsettingene, og opplever stor pågang fra kunder som trenger mer nettkapasitet. Vi er usikre på om vi klarer å bygge nok nett tidsnok til at samfunnets mål nås – på klima og næringsutvikling. Vi ønsker derfor en nasjonal strategi som både kan få utfordringene på bordet og der vi finner løsninger til samfunnets beste. Vi tror ikke at vi klarer å løse dette på egenhånd, men bidrar gjerne.

Hva er det kraftnettselskapene mangler for å gjøre nødvendige forberedelser for den utviklingen alle vet kommer? Hvorfor trengs det en nasjonal strategi?

  • Den økonomiske reguleringen av kraftnettselskaper er i utgangspunktet god fordi den gjør oss kostnadseffektive og sikrer at de som har nytte av en nettinvestering også betaler for den gjennom anleggsbidrag. Vi har en inntektsrammemodell som straffer nettselskapene for å bygge kapasitet i forkant av et behov, og det vil være hverken smart eller samfunnsøkonomisk rasjonelt at nettselskapene på hver sin tue bare begynner å bygge overskuddskapasitet her og der.
  • Men – reguleringen gjør at vi ikke er i forkant med nettutbygging, men kommer i gang når behovet er varslet. Spørsmålet er også om hastighet er noe viktigere enn kostnadseffektivitet i en periode der vi risikerer å ikke nå klimamålet gjennom dagens rammevilkår.
  • Større nettanlegg tar lang tid å få på plass – det må planlegges, konsesjonsøkes, gjennomføre høringer, håndtere klagesaker osv, og kan ta 4-6 år for regionalt nett og inntil 10-12 år for nasjonalt nett (Statnett).

Utviklingen innen våre konsesjonsområder er særlig utfordrende. Vi ser en langt større vekst i energibehov enn på nasjonalt nivå, og har mange forespørsler om store nyetablering fra ulike industrier. Vi har også lange nett, i en utfordrende geografi, som er krevende å vedlikeholde samtidig med gjennomføring av alle påkrevde nyinvesteringer.

Helt konkret kan utvikling i Senja-regionen være et godt eksempel på den lokale og nasjonale utfordringen. Sjømatindustrien er i en rivende utvikling med både elektrifisering og etablering av nye, kraftkrevende anlegg. Andre bransjer planlegger også nye, store effektuttak i nettet, og elektrifisering av transport og samferdsel vil ytterligere drive behovet for store effektuttak.

Det grønne skiftet er allerede i gang, og utviklingen går langt fortere enn først antatt. Arva har allerede utfordringer med levere nok effekt til Senja, og gjennomfører nå store nettinvesteringer for å dekke samfunnets behov. Oppgradering av eksisterende regionalnett fra Finnfjordbotn til Silsand er prioritert.

Arva har sammen med ledende aktører i industrien etablert FoU-prosjektet Smart Senja, som skal utvikle kunnskap om hvordan ny teknologi kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende kraftnettanlegg, og dermed løse samfunnets behov hurtigere og effektiv. Kunnskapen fra dette prosjektet vil nyttiggjøres i hele konsesjonsområdet, og også hos andre kraftnettselskap i Norge.

Om ikke mange år vil likevel kraftbehovet i regionen vokse så mye at nye nettanlegg må bygges. Ytterligere investeringer av regionalnett er derfor planlagt.

Konsesjonsprosessene er lange, og har blitt mer utfordrende senere år. Prosessene for oppgradering av eksisterende linje Finnfjordbotn-Silsand og konsesjonsprosess for ny linje til Nord-Senja viser dette.

Utvikling av regionalnett er forbundet med store, sprangvise investeringer som utfordrer nettselskapet. Det er videre utfordrende å finne regional finansiering for å dekke kundeandelen av investering i nye regionalnett.

Vi har i dag ikke løsningen på hvordan finansieringen av nytt nett til elektrifisering best dekkes, men er beredt til å ta del i arbeid med å finne løsninger. Vi mener det må finnes en løsning der ikke lokale nettkunder betaler for å oppnå nasjonale målsettinger. Ved å lage en nasjonal strategi nå kan man redusere risikoen for et «strømnett/nettleie»-opprør, likt det vi har sett på andre områder: «vindkraftopprør», «bompengeopprør» osv.

Det haster med å få på plass en elektrifiseringsstrategi. Om noen år kan det allerede være for sent! Vi er bekymret for de tegn til kø og utfordringer vi ser i dag, men vi er enda mer bekymret for hvordan vi skal håndtere utviklingen de neste 9 årene, dersom det ikke tenkes helhetlige tanker fra nasjonalt hold nå. Hvor og hvordan man skal være i forkant med nettkapasitet + hvordan dette skal finansieres bør bygge på en nasjonal, koordinert og felles strategi. Flere land har identifisert tilsvarende problemstillinger – og jobber med å finne løsninger, herunder Sverige og Danmark.

  • Arva AS er det fusjonerte Nordlandsnett AS og Troms Kraft Nett AS

Kommentarer til denne saken