2022 er Frivillighetens år. Vi skal feire Norges viktigste lagarbeid: foreningslivet og de frivillige. Målet er å øke deltakelsen. Det har aldri vært viktigere enn nå!

Kor, korps, revygrupper, speidere og idrettslag av alle slag er hardt rammet av pandemien. Medlemmer og inntekter er forsvunnet. Idretten alene har mistet 10% av medlemmene og frafallet er størst blant barn og unge.

Før pandemien deltok 68 % i Norge i organisasjonenes aktiviteter. 78 % var medlemmer og 66 % deltok med frivillig innsats. Den høye deltakelsen er arvesølvet vårt. Derfor besluttet regjeringen i 2018 at 2022 skulle være Frivillighetens år. Og timingen kunne ikke vært bedre. Nå trenger lokalt foreningsliv et skikkelig løft for å unngå varige konsekvenser av pandemien.

Regjeringen er i innspurten med årets statsbudsjett. Kommunene er i prosess med neste års budsjetter. Organisasjonene trenger penger og tilrettelegging for at norsk frivillighet skal komme tilbake til 2019-nivå. Framtidens barn må slippe å høre hvor fint det var før pandemien, da det fantes kor, speidergruppe og fotballag i bygda....

Da ordføreren i Gran ble spurt hva frivilligheten betydde for kommunen under Kulturytring Drammen i juni, svarte hun: Hva betyr folk for en kommune?

Foreningsliv av alle slag former folk og folk former samfunnet vårt. Det har tatt generasjoner å bygge opp den høye deltakelsen og frivillig sektors posisjon. Organisasjonene er klare og vil bruke 2022 til å få folk med. Nå er det opp til regjeringen og kommunene sikre at 2022 blir året der frivilligheten løftes igjen.