St Peter sukket lettet da han endelig sto foran døren til resepsjonen, roet seg ned før han banket på. Det hadde vært en strevsom tur. Ikke bare hadde været i Norge vært elendig, noe som gjorde besøket i det nyåpnede vindkraftverket 400 meter over havet til en kald og våt opplevelse. Misfornøyde naboer hadde demonstrert og langt på vei ødelagt den fine åpningsseremonien som Fred Olsens folk hadde lagt mye penger i.

Det var heller ikke alt han hadde å fortelle om som var like positivt. Motstanden var tydeligvis på vei opp igjen. Trøsten var at nå hadde endelig NHO mannet seg opp til å ta det grønne skiftet alvorlig. Sjefen der, Almlid, hadde riktig nok gjentatte ganger sagt fra om at det bare var mer vindkraft på land som raskt kunne løse Norges framtidige kraftmangel. Han hadde fått tydelig støtte også, både fra fagstatsråd og statsministeren selv.

Men i flere år nå hadde det stort sett blitt med praten, etter vindkraftkollapsen i 2019. St Peter gledet seg til å fortelle om den nye satsningen. For nå hadde NHO tatt et grep som ville bli lagt merke til. Men likevel, - han sukket mens han løftet hånden og banket på. Han hadde altså ikke bare gode nyheter med seg.

Inne i resepsjonen stoppet han overrasket. Bak skranken satt Gabriel, erkeengelen selv. Den jobben var det jo småenglene som hadde? Gabriel smilte, trakk lett på skuldrene.

- Det er et litt forsinket julebord for juniorene, jeg lar alle delta der. Har du en avtale? Han er temmelig opptatt i dag? Ikke i sitt beste humør heller.

St Peter ristet på hodet.

- Nei, men jeg ble bedt om å komme innom så fort jeg var tilbake.

Gabriel tastet kjapt på PC-en, løftet øyebrynene og så overrasket opp på St Peter.

- Du kan gå inn med en gang.

Sekunder senere ble St Peter vinket ned i Vårherres besøksstol, mens Vårherre selv snudde seg mot PC-en.

- Skal bare sjekke noe.

St Peter så med et stikk av misunnelse Vårherres fingre løpe over tastaturet i en fart han selv aldri ville kunne nå. Så var det også bare en Vårherre. Et lite minutt senere snudde Vårherre seg mot ham.

- OK, hva har du å fortelle denne gangen?

St Peter ble et øyeblikk usikker, Gabriel hadde rett. Sjefen var ikke i sitt beste humør. Så hadde ikke 2022 vært noe godt år heller. Energikrise. Krig. Han rensket stemmen.

- Jeg, - jeg har mest gode nyheter. To i alle fall. Men ikke alt er like bra der nede.

- OK, vi tar de gode først.

- Ja, det er altså at utslippene i Norge går ned. Ikke veldig mye, men det går endelig i rett retning. Ikke minst fordi de nå skal elektrifisere resten av sokkelen, og til og med landanleggene. Også Snøhvit i Finnmark. Det vil gi …

Han stoppet usikker opp, Vårherre hadde løftet hånden. Han pekte på St Peter mens han sukket.

- Har du også latt deg lure av den der? Hva blir effekten?

St Peter bøyde seg fram.

- De påstår der nede at jeg ikke har et eget telleverk for Norge, men det har jeg. Det viser at …

På nytt kom Vårherres hånd opp. Det gikk likevel noen sekunder før han snakket, og da med en oppgitt tone.

- Min venn, jeg sjekket akkurat det store telleverket. Hva tror du det sier om elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land?

St Peter vred seg i stolen, så ned.

- Det ser ikke like bra ut der, jeg vet det. Snarere tvert imot. Men hvert land har ansvar for seg. Og de norske utslippene går jo ned …

Han angret umiddelbart, kjente snerten i Vårherres stemme. Sarkasmen var ikke til å ta feil av.

- Har du flere gode nyheter av denne typen?

St Peter rettet seg i stolen.

- Regjeringen har åpnet for mer vindkraft på land. Der er faktisk flere måneder siden. Og ikke bare det, Norwea og Energi Norge i NHO har fusjonert. Mandag 2. januar blir en merkedag, for da blir den nye organisasjonen operativ. Med nytt navn også: Fornybar Norge. Tidligere Olje- og energiminister Åslaug Haga blir sjef. NHO får dermed en turbo av klasse inn i ledelsen. Haga hevder at Norge får kraftmangel om få år, hvis det ikke raskt blir bygd mer vindkraft på land.

St Peter så forhåpningsfullt på Vårherre.

- Og Haga er kjent for å få ting gjort.

Vårherre hadde rynket brynene, tenkte seg om. Så så han tilbake på St Peter.

- Jeg husker henne. Hun ble avsatt. Hva var det hun måtte gå for?

St Peter løftet unnskyldende på hendene.

- Vel, hun var litt slomsete med noen byggeforskrifter, det var noe med skatt på leieinntekter også. Men det var ikke mye. Og det er lenge siden.

- Det var noe med brudd på strandloven også, var det ikke?

St Peter nikket.

- Joda, men det var ikke store greiene, det heller. Og som sagt, det er lenge siden.

Vårherre ble en aning skarpere i stemmen.

- Og nå skal hun stå i spissen for å rasere mer urørt natur, er det det du sier?

Han slo ut med hendene.

- Det får holde med gode nyheter.

Sarkasmen var på nytt ikke å ta feil av, da han fortsatte.

- Så hva er da den dårlige?

St Peter kremtet. Bøyde seg på nytt fram, glad for å skifte tema.

- Det er stadig flere som tar til orde for at Norge burde satse på kjernekraft. Det er nokså ille, det er faktisk flertall for. Kunnskapsministeren har til og med bevilget 25 millioner for å fremme saken. De som er for unge til å huske Tsjernobyl, de ser ikke ut til å skjønne at …

St Peters stemme hadde dalt, han stoppet opp. Vårherre hadde ikke bare løftet hendene og vinket St Peter av, uttrykket i ansiktet var ikke til å ta feil av. Nå snudde han seg kjapt mot PC-en igjen. Denne gangen tok det flere minutter før har svingte stolen tilbake mot St Peter.

- Du skal ned en tur igjen. Jeg gjorde nå en avtale med en nordmann i Danmark. Eirik Eide Pettersen. Han leder arbeidet i et firma som heter Seaborg. Har du hørt om 4. generasjon kjernekraft?

St Peter ristet overrasket på hodet. Vårherre nikket langsomt, fortsatte.

- Jeg var redd for det. Du skal ned og hospitere i tre uker hos Seaborg. De jobber med en reaktortype som ikke kan eksplodere, den kan ikke smelte ned og den kan drives med problemavfallet fra de gamle reaktorene. Og den kan ikke produsere råstoff for atomvåpen.

Vårherre løftet en finger mot St Peter, himlet med øynene.

- Tjernobyl! Jeg trodde du var bedre orientert, det må jeg si! 4. generasjon kjernekraft kan gi verden all den energien den trenger. Uten risiko. Jeg har sørget for å gi dem alle hintene.

Han stoppet opp, ble stille i flere sekunder før han fortsatte.

- Det er nesten ikke til å tro. Den norske energiministeren sier han er for all ny energiproduksjon, bare ikke kjernekraft!

St. Peter satt nå ytterst på stolen, var ivrig i stemmen.

- Men, sjef, hvis det er slik, kan du ikke bare gi dem beskjed? Både til ministeren og de andre politikerne. Hvis de altså ikke skjønner bedre? Jeg drar gjerne ned og formidler …

Vårherre løftet hendene, senket dem igjen. Så ristet han langsomt på hodet.

- Min venn, det blir for enkelt å instruere dem, selv om det noen ganger er fristende. Energipolitikken Norge fører nå gjør det veldig fristende faktisk.

Han sukket, så på St Peter og ristet på hodet igjen.

- Poenget er ikke å gi menneskene ordrer, selv om jeg kunne gjort det. Det blir å frita dem fra ansvar. De skal få alternativene, så må de ta valgene selv. De har frihet til å velge rett,- og til ikke å gjøre det! Det er det som gjør dem til mennesker.