Det er for det første ikke mulig å bygge så mye fornybar energi i løpet av 20-30 år at den fossile energien kan erstattes. I tilfellet må det bygges et enormt antall nye vindturbiner (2.000 nye turbiner hver dag i all evighet (?)), solcellepaneler (4 millioner km2 (?)) og nye (lovende?) kjernekraftverk (21.000 nye anlegg (?) mot 440 i dag). De økonomiske vekstprognosene globalt krever vesentlig mer energi, fra vel 150.000 TWh i dag til ca. 250.000 TWh i 2050 og en fordobling også av elektrisitetsproduksjonen fra 30.000 TWh (som i hovedsak lages av kull og gass). Litt fornybar energi vil utbyggingen av sol, vind og kjernekraft selvfølgelig kunne gi, men bruken av gass, olje, kull og pellets planlegges økt minst like mye, til lagrene er tomme, om et par hundre år. Og fusjonsenergi vil i alle fall ikke bli aktuelt i dette hundreåret. Finansieringen av regjeringenes luftige planer er helt i det blå, ifølge FNs nye klimarapport.

For det andre: Ikke et eneste land med store fossile ressurser kommer til å redusere sin fossilproduksjon, heller ikke Norge – og slett ikke etter Ukraina. Fossilproduksjonen vil øke. Den fornybare energien vil fortsatt utgjøre kun en mindre del av den globale energibruken. Den siste rapporten fra FNs klimapanel (og informasjon fra IEA) er ikke bare deprimerende for alle som frykter klimautviklingen. Rapportene stiller krav som ikke lar seg gjennomføre i noe land. «Det grønne skiftet» er urealiserbart, noe FNs siste klimarapport formulerer slik: «Vi går i søvne mot en klimakatastrofe». «Nå etter aldri». «Umiddelbare og kraftige utslippskutt». Det grønne skiftet er allerede en fiasko.

De «klimatiltakene» som planlegges i Norge (vindkraft, hydrogen, fangst og lagring av CO2, el-biler og el-ferjer m.m.), har liten betydning for den globale klimautviklingen, men enorme skadevirkninger i Norge (eksport av kraft, elektrifisering av (særlig) sokkelen, en kolossal strømpris (særlig sørpå), vindkraft som raserer norsk natur og en meningsløs markedsordning for strøm). Noen av tiltakene kan sikkert gjennomføres. Andre er uten mening, f.eks. elektrifiseringen av sokkelen og eksporten av mer kraft enn vårt kraftoverskudd.

Ta sokkelen: Norge skal bruke minst 50 milliarder kroner og 15 TWh (som vi ikke har) på elektrifiseringen. Elektrisitet, delvis fra land, skal erstatte den gassen som i dag driver turbinene på sokkelen. Alle partier (bortsett fra Frp og Rødt) tror at utslippene fra den gassen som i dag driver turbinene, vil forsvinne fra det norske klimaregnskapet, men den gassen som spares, vil naturligvis bli eksportert – det samme vil CO2-utslippene som dermed blir flyttet fra den norske klimastatistikken til statistikken i EU. Men for det globale klimaet er det komplett likegyldig om klimagassen fra Nordsjøen blir bokført i Norge eller i Tyskland/Danmark. Og elektrifiseringen av sokkelen er like idiotisk, uansett om hva slags fornybar kraft man bruker på sokkelen. Sagt på en annen måte: Elektrifiseringen av sokkelen, tilsvarer å renske Oslo for plastsøppel og boss, og å frakte avfallet vestover og spre det i Bergen sentrum. – Fikst for søppeladministrasjonen i Oslo, men ikke for Bergen.

Norske myndigheter må slutte å bløffe i klimapolitikken: Regjeringen prøver å innbille oss at klimapolitikkens fiasko må løses av en ytterligere prioritering av «klimatiltak» som ikke virker: Mer vindkraft, mer rasering av natur, enda høyere strømpris, større krafteksport og kraftunderskudd, hydrogenproduksjon, underordning av den norske kraftsektoren under EU etc. Dette er ikke fornuftige klimatiltak, men galimatias.. FNs klimarapport krever ikke at den mislykte norske energipolitikken skal bli permanent. Og Norge kan ha god samvittighet fordi Norge er den industrinasjon i verden som bruker mest fornybar energi. Vi befinner oss allerede uendelig langt foran alle andre.