Gå til sidens hovedinnhold

Det gode liv i sentrum

Planen om opprustning av sentrum hadde også som mål å trekke flere folk. Da må man ha mer å tilby. Og tromsøværingene elsker uteservering.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Først sa kommunen nei. Nå sier den ja, og det er bra. For kombinasjonen levd liv og levende liv fungerer i høyeste grad overalt ellers i landet. Tromsø bør ikke være noe unntak.

- Vi ønsker jo det gode liv, at folk kan leve det gode liv i sentrum, sa kommunestyrerepresentant Barbara Vögele (MDG), da hun tok saken om uteservering i kirkeparken opp i formannskapet tirsdag. Det vekker en viss oppsikt at nettopp MDG sier ja til uteservering, kjent som partiet er for vern av miljø og bevaring av eldre bygninger.

I denne saken tror jeg Vögele har mange med seg, og det er godt at hun tar den opp! For det virker merkelig om kommunen først pusser opp området rundt domkirken, og gjør det veldig fint og trivelig, for deretter å si nei til aktiviteter her.

Formålet med million-oppgraderingen var jo å gjøre sentrum penere og mer attraktivt for publikum, og har man først klart det, er det vel meningen at folk skal bli en stund?

Da hører kaffepause og kafebesøk med. Tromsø har mange kafeer, det er ikke det, men er det noe som virker som en magnet på tromsøværingene, så er det uteservering. Så utsulta er vi på å sitte ute i sola med et glass vin eller en kopp kaffe, at så snart det er noenlunde temperatur og godvær i sikte, så strømmer folk til steder med uteservering.

Byens aviser er på plass for å forevige årets første utepils, ja vi har til og med utviklet et eget ord for fenomenet, vant som vi er med snødybder som måles i metervis.

Hører du noen si «no e det skarven-føre», ja da vet du at du er i Tromsø og at det er vår i lufta.

Å lage uteservering ved Stengården må imidlertid gjøres hensynsfullt og selvsagt uten varige spor. Dette er arkitektonisk og historisk verdifull bygning, byens første bolighus i mur, oppført av reder Johs. Giæver på slutten av 1800-tallet, senere husvære for forfatteren Cora Sandel og i den dystre perioden 1940-45, hovedkvarter for Gestapo.

Jeg nekter å tro at å beskytte uteserveringen mot regn og vind ikke lar seg gjøre på skånsomt vis. Her må det være mulig å komme til enighet. Kommunen sa først nei til uteservering, etter å ha lyttet til innsigelsene fra fylkeskommunen, innsigelser som nettopp gikk på Stengårdens historiske betydning, samt at den nyoppussede parken med gravene utenfor kirken måtte få ro og verdighet omkring seg!

Det er vanlig at det er gravsteder rundt gamle kirker, og Tromsø domkirke fra 1861 er ikke noe unntak.

Men nå er det jo ikke slik at noen vil arrangere rocke-festival her.

Det dreier seg om servering av mat og drikke, slik som på Kirkeristen i hovedstaden, vegg i vegg med Oslo domkirke, hvor det også er graver. Levd liv og levende liv. Jeg har aldri hørt at det er noe problem.

Tromsø domkirke er en av de fineste bygningene i Nord-Norge. Den ligger som et smykke i den nylig opprustede parken og fortjener virkelig å være et beundret midtpunkt i sentrum. Den mister verken verdighet eller attraktivitet ved at det er litt liv og røre rundt den, tvert imot.

Intensjonen med oppgraderingen av Tromsø sentrum var å få vekk det slitne preget bykjernen hadde. Første ledd i denne prosessen er ferdig, og riktig trivelig er det blitt. Men planen om opprustning hadde også som mål å trekke flere folk til området. Da må man tilby noe nytt og interessant.

– Reiser man til andre steder i Europa, så er det rundt kirka det skjer. Det er der man har butikker, uteserveringer og markedsplasser. Dette vil gi Tromsø et litt mer kontinentalt preg, sier Barbara Vögele til Nordlys.

La meg føye til at rundt om i europeiske byer er det også flust med historiske bygg. Uten at det er til hinder for nye etableringer og aktiviteter.

Kommentarer til denne saken