Gå til sidens hovedinnhold

Det er noe som skurrer

Tonedøvheten har fått et ansikt i Oslo denne uken.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Spinndoktorene i Regjeringen har sendt statsministeren og statsråder ut på byen i Oslo for å drikke øl. Slik ønsker de å vise at de har vunnet kampen mot pandemien. Nå skal folket, som de er en del av, få se hvor glade Regjeringens medlemmer er for denne seieren.

Men det er noe som skurrer. For feirer de ikke i en by der smittetrenden er synkende, der vaksinasjontempoet er blant de høyeste i landet, og hvor enda flere kommer til å bli vaksinert fremover, raskere enn det øvrige Norge, som sakker akterut?

For i andre deler av Norge, som man nå skal ta disse vaksinene fra, sprer uforutsigbar smitte seg som ild i tørt gress. Mens regjeringen drikker utepils i Oslo, er over 2700 mennesker (en fjerdedel av kommunens befolkning) innesperret i karantene Hammerfest, mens situasjonen eskalerer ut av kontroll i Hamar og Trondheim, som stenger ned.

Det som skjer høres faktisk ut som oppskriften på en dårlig politisk roman, men det er virkelighet, drevet fram av noen veivalg fra en regjering som er i ferd med å miste grepet. De er i ferd med å søle bort en grunnleggende innsikt; at politisk tillit også forvaltes gjennom symboler.

Kanskje er det Oslo-perspektivet vi ser i rendyrket form. Det kan selvfølgelig ha blitt forsterket av nedstengning og reiserestriksjoner der boblen har vokst seg større, med enda flere assosierte medlemmer enn tidligere, mens Norge har glidd ut av synsranden. Det er tydelig at Regjeringen mangler jordnære perspektiver og et minimum av kontakt med velgermassene.

Men det er ikke bare Regjeringen som har havnet på sklia, det har også stortinget gjort.

På et av landets mest symboltunge steder, Akershus festning, dukket stortingsrepresentanter fra flere partier opp for å få et sprøytestikk på onsdag. Flere av dem skal kun sitte to måneder til på Stortinget, de skal ikke gjenvelges.

For mange uvaksinerte i førstelinjen er det både sårt og skuffende å se at politikerne selv gjør seg til talspersoner for at en liten gruppe skal spesialbehandles, og det i en situasjon der Stortinget tar ferie om 10 dager.

Ikke overraskende har deler av kommentariatet allerede delt ut gult kort til de få representantene som har vist god vurderingsevne, de som avstår fra vaksinen, som venter på tur i egen hjemkommune. Det kan se ut til at det å insistere på å snike seg foran i køen har blitt en del av den vedvarende anti-populistiske protesten fra elitene.

Men det er uansett feilslått, en slags trist katalysator for samhold som smuldrer opp. En av få som har holdt hodet kaldt er Michael Tetzschner, Høyres kloke stortingsveteran i Oslo. Det virker også som helseminister Bent Høie på instinkt forstår hvor galt det bærer avsted. Det får ikke hjelpe at regjeringen fremstår som splittet og at Høie ydmyker sin egen beredskapsminister.

For i Høies nei til vaksine ligger det en klar erkjennelse; at justisminister Monica Mæland burde sett bort fra de dårlige rådene hun fikk fra sitt eget embetsverk.

Hvis dette handler om å samle landet og få alle til å stille seg bak dugnaden, så har Mæland bidratt til det motsatte med sin hardnakkede tonedøvhet.

På NRK Debatten denne uka ble hun et eksempel på en som skal lede et orkester for hele Norge, men som ikke har evnen til å spille etter et nasjonalt toneregister.

La det aldri være tvil om at vi alle har fått innsikt i at det har vært ulike utfordringer i ulike steder i landet. Det er åpenbart at hovedstaden har hatt en tøffere lock-down enn mange mindre samfunn, selv om også smittefrie distrikter har måttet akseptere inngripende tiltak.

Det er ikke vanskelig å forstå gleden ved å kunne kjøpe en halvliter igjen. Men hvis man skal juble høyt og intenst, mens andre er på vei inn en enda verre situasjon, bør man først sørge for å ha fingeren på landets puls.

Spørsmålet er også hvor lurt det er av byrådsleder Raymond Johansen - som tross alt skal motta 35 prosent av dosene fra folk i Molde, Ålesund, Tromsø og Bodø - å gi uttrykk for misnøye med «bare» å få 35 prosent.

Summen av de ulike Oslo-stemmene vi har hørt de siste dagene, er i ferd med å bli et samstemt kor. Det er lyden av en hovedstad som er i utakt med det landet de skal være hovedstad for.

Kommentarer til denne saken