Dag Rune Olsen har gitt et «tilsvar» på mitt innlegg om UiBs forhold til statens etiske regler. Jeg vil gjerne få gi fire kommentarer til tilsvaret. Men først litt historikk.

I 2016 avdekket en filosofi-kollega et forhold ved UiB som utløste en stor, landsomfattende debatt. Forholdet ble av Bergens Tidende omtalt som «Teori på tomgang. Faglig annektering. Fundamental uklarhet. Mislykket tverrfaglighet (…) Sjelden har et akademisk karakterdrap fremstått som mer velbegrunnet»

I den sammenhengen rykket rektor Olsen ut og understreket at offentlige institusjoner er helt avhengig av tillit. Og, sa han, «Jeg håper vi kan bøte på dette uheldige bildet som er skapt og gjenvinne tilliten» (BT, 14. 07.2016). I lys av dagens situasjon, hvor altså styret ved UiB har besluttet å gjennomføre en ekstern granskning av Olsens egne gjøremål, kan det vel være rimelig å slå fast at forsøket på å «gjenvinne tilliten» ikke har vært helt vellykket? Dette kan det sikkert være flere grunner til. Men jeg er redd for at noen av dem er å finne nettopp i Olsens «tilsvar».

For det første: Olsen gjør et stort nummer av jeg har skrevet noe som er «uriktig», nemlig at Olsen/Knudsen i sine møter med fylkeskommunen skal ha sagt at «Praktikk» er «et 100% UiB-eid selskap». Jeg beklager på det sterkeste min mangel på presisjonsnivå. Det jeg burde ha skrevet, med utgangspunkt i fakta, var at Olsen/Knudsen overfor fylkespolitikerne presenterte «Praktikk» som et selskap som om kort tid ville bli 100% UiB-eid. Det er i hvert fall ingen tvil om at fylkespolitikerne – altså mottakerne av presentasjonen- oppfattet det slik. «Mitt tydelige inntrykk var at avtalen om at UiB skulle kjøpe dette var på plass og at det bare var snakk om noen små justeringer. Så var det også klart at LO og NHO var aktører som hadde gitt sin tilslutning til dette og var aktivt inne i prosjektet» (tidligere fylkesordfører, Anne Gine Hestetun, til BT, 20.12.20).

Opp mot det som her sies, fastholder jeg at Olsen/ Knudsen har brutt de statlige etikkreglenes krav om «etterrettelighet».

Hestetuns henvisning til LO/NHO bringer meg over til neste punkt. Men først: Noen vil kanskje si at det er litt urettferdig å forlange at Knudsen skal ha kjennskap til Statens etiske regler. Han har jo ikke vært statsansatt siden han arbeidet i Arbeidsformidlingen. Og på det tidspunktet var ikke statens etikkregler oppfunnet. (De kom først i 2005). Men Knudsen har vært byråd i Bergen (2003-2005) og burde vel av den grunn ha kjennskap til Bergen kommunes etiske retningslinjer? Sistnevnte, som kom i 1991, er like strenge med hensyn på å forhindre uetterrettelighet: «All informasjon som gis (…) skal være korrekt og pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formulering» (§6.b).

For det andre: Olsen skriver at «det aldri har vært hevdet at LO og NHO sentralt har sluttet seg til kjøp av selskapet» Nei, vel? Hvorfor har da Olsen/Knudsen selv skrevet dette som et «strekpunkt» for sin presentasjon overfor fylket: «NHO og LO sentralt (min utheving) har støttet dette» (BT, 20.12) Denne påstanden dekker også Hestetuns oppfatning av saken. Men slik støtte benektes altså – på det sterkeste – både av NHO og LO.

Opp mot det som her kommer fram, gjentar jeg påstanden om «uetterrettelighet» fra Olsen/Knudsens side. Altså: brudd på Statens etiske regler.

Det kunne være fristende å gi ytterligere kommentarer til Olsens/Knudsens «strekpunkter», for eksempel til det punktet som beskriver ideen/konseptet som «så unikt og så konkret». Og da særlig fordi flere medlemmer av styret – etter at Olsen hadde redegjort (les: hadde forsøkt å redegjøre) for saken - stilte spørsmålet: hva går denne unike og konkrete ideen egentlig ut på? Det hadde disse styremedlemmene ikke maktet å få med seg. Men alle hadde fått meg seg at «ideen» ville ha kostet UiB mange millioner kroner. Dermed er vi over på spørsmålet om utgifter.

For det tredje: I sitt «tilsvar» korrigerer Olsen min (BTs) påstand om at avtalen mellom Olsen og Knudsen ville kunne gi sistnevnte inntil 20 millioner, som betaling for at UiB kjøper hans «ide». Men, sier Olsen: det dreier seg ikke om 20 millioner. Det dreier seg om 18.5 millioner. Dette beløpet er en «resultatkomponent» fra en utredning laget av VIS Innovasjon. For ordens skyld: Olsen sier nå at han selv avviste «denne delen av oppgjøret». Men da BT avdekket saken, brakte avisen et ganske «talende» bilde fra rektors kontor. På bildet står duoen Olsen/Knudsen smilende fram, med et «avtale-utkast» mellom seg. Knudsens smil er høyst forståelig all den tid han på dette tidspunktet hadde god grunn til å tro at han ville få 20 (unnskyld: 18.5) millioner kroner inn på egen konto - fra offentlige midler (les: innbyggernes penger).

I sitt «tilsvar» sier Olsen også at avtale-utkastet ikke ble laget hverken av Olsen eller Knudsen. Nei, det ble i stedet «uformet av Knudsens advokat». Har vi her, allerede i januar, det som bli skal bli «årets ansvarsfraskrivelse»?

For det fjerde: Det er ingen nyhet at Olsen fraskriver seg ansvar. Det har han gjort før, og da i et svært viktig universitetspolitisk spørsmål. Jeg sikter her til et brev som han mottok 08.02.19: Forsvar doktorgradens plass i Akademia. Brevets to initiativtakere hadde samlet ti-10 -professorer/dekaner til å skrive under brevet. Dette er et brev som stiller spørsmål om (godkjente) doktorgrader sin prinsipielle plass i opprykks-sammenhenger. Bakgrunnen for brevet var at en opprykks-komité hadde gitt uttrykk for følgende synspunkt: «det er stor forskjell mellom å godkjenne en innlevert doktorgradsavhandling som god/tilfredsstillende, og det å tilskrive en slik avhandling særskilte vitenskapelige meritter». Brevskriverne mente at opprykks-komiteen rett og slett hadde tillatt seg «å degradere en godkjent doktorgrad i sin opprykks-behandling». Noe de – i motsetning til opprykks-komiteen - mente var formelt galt: En godkjent doktorgrad skal ikke degraderes i en opprykks-behandling.

Hva mente så UiBs rektor om dette viktige prinsipielle spørsmålet? Ingenting!

La meg kort sitere fra initiativtakernes reaksjon på rektors tilbakemelding, da den langt om lenge kom:

«Vi vil takke for svaret, men noterer oss at rektor/direktør ikke har overholdt Forvaltningslovens svarfrist, jfr. § 11- selv om at vi to ganger (den 25.3 og 26.4) har etterlyst et svar. Vi noterer også at vår skriftlige henvendelse - som ble sendt både elektronisk og med internpost - ikke er blitt journalført, og da fordi brevet, i flg. direktøren, kom inn «på en avvikende måte». Når det gjelder selve svaret, har vi også vanskelig for å se at dette er svar på den problemstillingen som vi reiste i vår henvendelse av 08.02.19»

Her er vi ved nok ved et sentralt poeng: UiBs avgåtte rektor har hatt en tendens til å fraskrive seg ansvar. Og da ikke bare når det gjelder UiBs bruk av offentlige midler, men også i forhold til det som er et av universitetets kjerneområder: produksjon av vitenskapelige avhandlinger (doktorgrader).

Når det gjelder debatten om doktorgraden status, har denne vært offentlig kjent, gjennom universitetsavisen På Høyden (Krohno), helt siden jeg i 2016 tillot jeg meg å stille rektor det samme prinsipielle spørsmålet som det de ti brevskriverne tar opp. Uten å få svar på det jeg spurte om. Og grunnen til at jeg spurte var at dette – i utgangspunktet – gjaldt min egen søknad om opprykk.

Dermed er det fristende å stille medlemmene av «tilsettingsutvalget» i Tromsø følgende spørsmål: har dere i det hele tatt lest UiBs universitetsavis under arbeidet med denne tilsettingen?

På den andre siden: Det er et faktum at Olsen er tilsatt. I prinsippet er jeg derfor enig med UiT-rektor Anne Husebekk: la oss vente til granskingen av Olsen er over før vi - eventuelt - bestemmer oss for å endre på dette.

Men min oppfordring til Husebekk er at hun, som ny leder av universitetsrådet, bruker denne «ventetiden» til å ta opp det prinsipp-spørsmålet som de ti -10- underskriverne av brevet Forsvar doktorgradens plass i Akademia reiser. Da kan det – kanskje - komme noe godt ut av denne sørgelige saken.

  • Artikkelforfatter Eilert Jan Lohne har skrevet en doktoravhandling om etikk i offentlige forvaltning (2002). Han har vært tilsatt ved Universitetet i Bergen (UiB) i 40 år og har over tredve år bak seg som folkevalgt i Bergen bystyre. Han er nå pensjonist.