Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den 15 juli fremmet Torbjørn Fagermo et innlegg i Nordnorsk debatt med tittelen «Det forsvarspolitiske dramaet på Bardufoss og Nord-Norgebenkens fellesferie».
Jeg setter stor pris på engasjement rundt vår nasjonale evne til forsvar av våre suverene rettigheter, territoriell integritet og våre demokratiske verdier. Verdier vi aldri kan ta for gitt. Russlands angrepskrig på Ukraina har gjort dette faktum ubehagelig virkelig for oss alle.
Men vi er ikke tjent med å bruke denne sikkerhetspolitiske situasjonen til å konstruere interne konfliktlinjer som gjør oss sårbare og fragmenterte. Etter min oppfatning fremmer Fagermo feilaktige påstander som kan bidra til slike konfliktlinjer, og som skaper et debattklima som spiller på konflikt mellom landsdeler i stedet for nasjonal samhørighet. Ingen andre enn Putin er tjent med det. Jeg tar for gitt at dette heller ikke er Fagermo sin hensikt.
Det er ingen luftforvarstragedie som utspiller seg på Bardufoss denne sommeren. Tragedien utspiller seg i Ukraina. Det er riktig at Regjeringen, i tråd med de militærfaglige anbefalingene, har besluttet å heve NH90-kontrakten. Men det er feil at det gjelder all annen virksomhet vi har i Bardufoss, og det er feil at det berørte personellet skal flyttes til Rygge.
Vår tilstedeværelse i Bardufoss vil fremdeles være godt synlig gjennom våre SAAB safari treningsfly, gjennom helikopterstøtte til Hæren og gjennom alliert mottak og trening.
Når det gjelder hvor personellet skal, er det mitt ansvar som sjef Luftforsvaret å ivareta alt berørt NH90-personell i Luftforsvaret. Jeg gjør dette i dialog med personellet og arbeidstakerorganisasjonene. Vi ser på flere muligheter for at alle skal få benyttet sin unike kompetanse på måter som skaper mest mulig forsvarsevne.
For noen vil det bety at de kan finne sitt arbeidssted et annet sted enn på Bardufoss inntil et eventuelt nytt maritimt helikopter skal drive kystvakt eller maritim krigføring på fregatt. For andre kan det være at deres kompetanse trengs innen annen virksomhet på Bardufoss. Men vi skal finne gode løsninger og en god balansegang mellom å bevare den verdifulle kompetansen de har opparbeidet seg over tid, samtidig som det er viktig at alle har en meningsfull jobb i den perioden vi venter på en erstatter.
Det er selvfølgelig en utfordrende tid for alt berørt personell som i skrivende stund må leve med denne usikkerheten, men ingen er tjent med konspiratoriske spekulasjoner som konstruerer konflikter som ikke eksisterer. Vi spiller med samme drakt mot det samme målet; mest mulig forsvarsevne. Vi spiller fair, åpent og etter spillereglene. Og vi spiller med hjertet utenpå drakta; vårt personell på Bardufoss såvel som ved våre andre baser er villig til å gjøre det vi må for å forsvare nasjonen og alliansen.
Jeg er stolt av mitt personell og det engasjement de viser. Dette er en av våre store styrker som et lite luftforsvar. Vi kjenner hverandre, og vi kjemper våre kamper sammen som et lag. Vi må verne om denne styrken.
En annen feilaktig påstand som fremmes av Torbjørn Fagermo dreier seg om det grønne skiftet. Jeg oppfatter at han ufarliggjør effektene av global oppvarming og de konsekvensene dette vil få for oss. Han snakker om miljøpåvirkningen som om det skulle være frikoblet fra nasjonens sikkerhet, og at miljøpolitikk skaper en kile mellom «grasrota og forfatningen».
Jeg kunne ikke vært mer uenig. Forsvaret skal beskytte nasjonen, våre verdier og våre liv. Global oppvarming og konsekvensene det medfører for oss alle er en av de største globale sikkerhetsutfordringene som eksisterer i 2022. Det er mulig Torbjørn Fagermo ikke synes dette er så viktig, men jeg kan love at for alle som begynner sin yrkeskarriere i Forsvaret i dag så er dette særdeles viktig. Og for meg er det en stor unnlatelsessynd å ikke benytte rollen som sjef Luftforsvaret til å gjøre noe aktivt med det.
Vi må handle nå, og ikke overlate problemet til kommende generasjoner. Fordi det angår oss alle og fordi klima og sikkerhet hører sammen.
I går signerte jeg og 66 sjefer fra andre nasjoners luftforsvar en «Global Climate Change Declaration of Intent» hvor vi forplikter oss til å jobbe aktivt mot mer bærekraftige luftoperasjoner. Vi vil lete innovativt etter relevante tiltak, og det vil dreie seg om alt fra miljøvennlige bygg, infrastruktur, bruk av simulatorer, elektriske kjøretøyer, mindre reising og flere gode tiltak som vi ennå ikke har oppdaget.
Men vi vil ikke veksle ut forsvarsevne med miljøtiltak. Miljø og sikkerhet går hånd i hånd.
God sommerferie til alle. Vi holder vakt over luftrommet, både i nord og i sør.