En påstand som er blitt en stadig hyppigere gjenganger i mediene er at vindkraften er en variabel og ustabil input i kraftsystemet som krever aktiv stabilisering i form av hard «effektkjøring» av magasinkraftverkene. Denne store variasjonen i produksjonen skaper store variasjoner i vannføringen i enkelte regulerte vassdrag, med tilhørende miljøproblemer. I dette innlegget viser jeg at denne påstanden er feil.

Rekorden for norsk vindkraftproduksjon er 528 GWh på 1 uke, som svarer til et gjennomsnitt den uken på i overkant av 3000 MW. Det betyr at "peak-to-peak"-variasjonen for vindkraftproduksjonen i løpet av en måned er betydelig mindre enn dette; for 2020 og 2021 var den ca. 1000 MW

Den røde kurven i figuren nedenfor viser at den totale kraftproduksjonen i Norge siste måned hadde en peak-to-peak-variasjon på 12000 MW (fra et minmum på 14000 MW til et maksimum på 26000 MW). Datene er hentet fra Statnett.

Den mest systematiske variasjonen skyldes døgnvariasjonen i innenlands forbruk, som har en peak-to-peak på ca. 3000 MW. Dernest kommer variasjoner i forbruket som skyldes værvariasjoner som er av samme størrelsesorden som døgnvariasjonene, men som svinger på en langsommere tidsskala (typisk uker). I tillegg kommer sesongvariasjoner i både produksjon, tilsig og vindressurser, og som ikke framkommer på denne grafen, men det er ikke slike langsomme variasjoner vi forbinder med «effektkjøring».

Differansen mellom produksjon og forbruk går til eksport, og vises i den nederste blå kurven. Vi ser at døgnvariasjonene i produksjonen er noe større enn døgnvariasjonen i forbruket, og dette reflekteres i eksporten; vi både forbruker mindre og eksporterer mindre om natten, fordi forbruket om natten, og dermed prisene, er lavere også i Europa. Dermed er eksporten med å forsterke døgnvariasjonen i produksjonen.

Det som er slående fra disse dataene, er at det er vanskelig å spore noen effekt av variasjonene i vindkraftproduksjonen i kurven for total kraftproduksjon. Hvis effektkjøringen var påvirket av varierende vindkraft, skulle vi se klare variasjoner i totalproduksjonen som ikke samvarierer med forbruket. At vi ikke ser dette skyldes selvsagt at variasjonene i vindkraftproduksjonen er om lag ti ganger lavere enn i den totale produksjonen.

Vi kan altså bygge ut en god del mer vindkraft uten at det medfører et betydelig press på vannkraftens effektkjøring. Nøkkelen til å forhindre overdreven effektkjøring er å ha tilstrekkelig stort kraftoverskudd fra høy produksjonskapasitet fra uregulerbare kilder som vindkraft, elvekraft og solenergi. I et langstrakt land vil det være små svingninger i den totale produksjonen av slik uregulerbar kraft. Med et godt utbygd kraftnett vil disse svingningene ikke kunne tvinge den regulerbare vannkraften til større variasjoner i produksjonen enn det vassdragene tåler.