Svar til Skjalg Fjellheim sin kommentar i Nordlys den 4/9-22 – «Det er ikke slik man bygger et samfunn»

Nå er det vanskelig å si seg uenig i din kommentar til SNN’s mageplask i et hav av glødende nordnorsk sinne sist fredag, men der jeg for en gangs skyld er ganske enig med deg, er det en liten kaklende høne som sniker seg inn mot slutten av innlegget som må plukkes med en gang.

Du skriver «Protestene fra en forsmådd kulturelite i Tromsø er trolig til å leve med» – en setning som med et kommentarfelt-troll’s eleganse og en mangel på innsikt ikke verdig en av de mest profilerte medlemmene av Nord-Norges «journalist-elite» (se hvor teit det ser ut), avfeier det faktum at det er langt mer enn billett-trøbbel som er skandalen i SNN’s «Banken som skulle stelle hjemme»-prosjekt Glød.

Det mest problematiske med dette arrangementet i forhold til kulturnæringen, er at banken kommer feiende inn i en næring de på ingen måte har kompetanse eller mandat til å operere i, med økonomiske muskler som er diametralt dimensjonert selvinnsikten, og i sjampis-fylla pisser på et av de samme næringsfeltene de i glossy brosjyrer skryter av at de «bygger landsdelen sammen med».

Saken er såpass delikat at den muligens kan havne hos Konkurransetilsynet, om det viser seg at SNN har brutt EØS-reglene i forhold til «dominerende foretak», som med «rovprising» (les gratisbilletter) gjør det umulig for andre aktører i næringsfeltet (festivaler, konsertarrangører) å konkurrere på en likeverdig måte.

Da gjør det det ikke bedre at du trekker «sur kulturelite»-kortet, som for å bagatellisere denne delen av debatten.

Tromsø’s «elite» innen musikkfeltet, har, om vi snakker om de artistene som har hatt størst suksess, for lengst flagget ut til andre byer som Oslo og Bergen, eller til utlandet. Dette da musikkbransje-apparatet her i nord dessverre fortsatt er for dårlig utbygd til å betjene suksess over et visst omfang.

Det eneste som binder disse artistene til byen, er ofte at tromsøværinger uhemmet skryter av at de opprinnelig kom herfra.

Og det er akkurat her skoen trykker.

Mange modige mennesker jobber dag og natt med å – mot all fornuft – bygge opp en kulturnæring her i nord som kan bli bærekraftig og profesjonell nok til å ivareta nye talenter før de setter seg på flyet mot grønnere gress og et bedre utbygd virkemiddelapparat.

Dette gjelder alt fra konsertarrangører som gir nye talenter en arena å vokse på, bookingagenter som selger nordnorske artister til andre deler av landet, managere som holder i de tusen tråder en artistkarriere medfører – til lokale festivaler som dessverre akkurat får det til å gå rundt, om de selger nok øl – i tillegg til billetter.

Til dette trenger vi lokale institusjoner som SNN som støttespillere – ikke som konkurrenter.

Først da kan bransjen vokse til å kunne gi et tilbud til alle – også de under 18 – til priser man kan leve med, nå som de økonomiske rammene strammes inn for folk flest.

Vi trenger også oppegående journalister som forstår dette, og som omtaler det på en saklig måte.