Gå til sidens hovedinnhold

Det er helt utrolig hvor mye grums bemanningsbransjen klarer å virvle opp

«Folkeopplysning» med faktafeil fra bemanningsbransjens, mener fagforeningsmedlemmer.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag 2. august kunne vi med undring og forbauselse lese en artikkel i Nordlys der SV's Torgeir Knag Fylkesnes fikk motbør mot sin uttalelse om SVs mål om å avvikle bemanningsbransjen.

Først må vi berømme Nordlys for å ha funnet en hvit, ung, norsk mann, med høyere utdanning, som i tillegg gir et bemanningsbyrå æren for å være skyld i fast arbeid. Slike går det ikke mange av på dusinet.

Videre fant vi det underlig at Nordlys på en slik måte går ut med en såpass positiv og nesten ukritisk artikkel uten å i det hele tatt snakke med fagbevegelsen om temaet. Det er da sannsynligvis vi som best kjenner utfordringene bemanningsbransjen forårsaker.

Vi støtter både SV og Fylkesnes i sitt syn på bemanningsbransjen, og i at «folkeopplysningen» fra Grete Wilsgård inneholder faktafeil. Bemanningsbransjen setter midlertidighet i arbeidslivet som en ny standard. Vi skal være de første til å innrømme at vi har sett tilfeller hvor arbeidstakere er heldig og får seg en fast jobb etter en periode i et bemanningsbyrå for ‘utprøving’. Men disse blir dessverre som dråpen i havet i forhold til alle som havner på ansattelista til bemanningsbransjen.

Strengt tatt faller argumentet med utprøving på sin egen urimelighet; Hvorfor kan ikke arbeidsgivere bare dra nytten av de allerede lovbestemte prøvetidsbestemmelsene til slikt?

Lønn ved innleie og utleie via bemanningsforetak er regulert av loven slik Wilsgård nesten sier det, men de aller fleste bemanningsselskap underbetaler, ofte med overlegg, noen av uvitenhet.

Arbeidstid er også regulert, men vi har mange eksempler som viser at disse reglene brytes over en lav sko.

Ansatte i bemanningsbyrå, skal som Wilsgård helt riktig påpeker, være fast ansatt. Problemet er når bemanningsbransjen, etter vår mening, feiltolker begrepet.

De aller fleste bemanningsforetak setter en urealistisk lav stillingsprosent. Ofte under 20 prosent stilling. Denne krever de som regel også gjennomsnittsberegnet over 52 uker, noe som i seg selv er brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Resultatet er at en ansatt i bemanningsbyrå kan ha arbeidet 350 timer i løpet av januar og februar, og således ikke ha rett til hverken lønn eller arbeid resten av året, ifølge bemanningsforetakene. Å hevde rett til lønn mellom oppdrag er derfor ikke noe som praktiseres av bemanningsforetakene i den grad en kan få inntrykk av i artikkelen.

Vi skal gi Wilsgård helt rett i at bemanningsbransjen bare er en liten del av arbeidsmarkedet. Men hun, eller kanskje journalisten, glemte nok å påpeke at bemanningsbransjen innenfor enkelte bransjer er å anse som en industri i seg selv.

Selv om bemanningsbransjen er liten, og fordi det oftest er utenlands arbeidskraft og/eller unge mennesker uten særlig kunnskap og erfaring fra norsk arbeidsliv som søker seg jobb i den, er vi ikke sterkt representert med organiserte i bemanningsforetakene. Men allikevel ser vi at bransjen er overrepresentert i vår statistikk om saker som angår stillingsvern, lønnskrav og brudd på arbeidstidsbestemmelsene. For å si det på en annen måte: det er helt utrolig hvor mye grums bemanningsbransjen klarer å virvle opp av en så liten dråpe.

Det store flertallet av bemanningsselskap er i tillegg med på lovbrudd ved å leie ut til bedrifter uten tariffavtale og/eller avtale med tillitsvalgte i innleiebedriften. Her er heller ikke Jobzone flinkere enn andre selv om vi uttrykkelig har forklart bransjen dette.

Bransjen har fått flere sjanser, over flere år, til å skjerpe seg uten at de evner å følge loven, men velger heller å engasjere lobbyister for å spre sine påståtte fakta om bransjen.

Om en fullstendig avvikling av bemanningsbransjen er den rette veien å gå, vet vi ikke. Det kan godt være det beste er å kun forby den i enkelte bransjer og/eller geografiske områder.

Men om SV og Fylkesnes heller vil tilbake til modellen med den gode gamle statsdrevne arbeidsformidlinga, så er vi mer enn villig til å prøve.

Det vil sannsynligvis uansett bli bedre enn slik det er i dag.

Kommentarer til denne saken